Musikkarbeidsstasjon
En musikkarbeidsstasjon, også kalt DAW (Digital Audio Workstation), er en type programvare eller dedikert system primært konstruert for å ta opp, redigere og spille av digital lyd.[1] Den har i stor grad erstattet analoge/digitale båndopptakere, samt fysisk lydeffektprosessering og miksekonsoller.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Digital lyd (PCM) kan spores tilbake til 1930-tallet når Bell Labs lyktes i å digitalisere et analogt signal. Den første digitale lydopptakeren kom imidlertid ikke før i 1975 og ble utviklet av Soundstream. Fairlight slapp i 1979 sin CMI (Computer Musical Instrument) som var svært viktig for utviklingen av harddiskbaserte opptakssystemer. Dette systemet hadde også en grafisk sequencer som fungerte i sanntid kalt Page R, en teknologi som kan sees på som en forgjenger til MIDI.[3]
Den digitale musikkarbeidsstasjonen har sitt opphav fra 1983 når MIDI-teknologien ble lansert.[4] Dette er en kommunikasjonsprotokoll som gjør det mulig for musikkinstrumenter, datamaskiner og annet utstyr å snakke med hverandre ved hjelp av et felles og universalt akseptert språk.[5] De dominante datamaskinprodusentene på denne tiden (blant annet Atari og Commodore 64) slapp snart programvare for sekvensering (Sequencer) som gjorde det mulig for musikere å ta opp MIDI-data direkte på datamaskinen.[2] I 1986 slapp Steinberg det som blir sett på som forløperen til den moderne musikkarbeidsstasjonen, Pro-24. Denne gjorde det mulig å ta opp 24 MIDI-spor, kvantisere MIDI og editere notene. I 1989 slapp samme selskap programvaren Cubase (versjon 1.0) som fortsatt eksisterer i dag (versjon 10).[6] Samme år lanserte selskapet Digidesign (nå Avid) Sound Tools som gjorde det mulig å ta opp digital lyd direkte på en datamaskin. På grunn at at datidens maskiner ikke hadde tilstrekkelig med prosessorkraft var det nødvendig å bruke en ekstern DSP for å kunne prosessere lyden.[7] Selskaper som Opcode benyttet seg også av Digidesign sin DSP og slapp Studio Vision som var det første programmet som gjorde det mulig å redigere både MIDI og lyd. Også Cubase Audio Mac tok i bruk teknologien til Digidesign. Digidesign ga ut oppfølgeren til Sound Tools, Pro Tools, i 1991 som i dag er bransjestandard.[2]
Det neste store gjennombruddet kom senere i 1991 når Steinberg ga ut Cubase Audio for Atari Falcon. Dette var det første programmet som brukte datamaskinens innebygde DSP og krevde ingen ekstern hardware.[6] Steinberg stod også for å utvikle teknologien bak VST (Virtual Studio Technology) som ble gjort tilgjengelig for publikum i Cubase VST i 1996. Med VST ble det mulig å bruke f.eks. EQ, lydeffekter og automatisering i sanntid. Denne teknologien har vært svært delaktig i å gjøre analoge systemer mer eller mindre overflødige.[2][6] VSTi som ble lansert i 1999 gjorde det også mulig å bruke virtuelle instrumenter i sanntid.[8] VST og VSTi la det siste grunnlaget for den moderne musikkarbeidsstasjonen, og selskaper som Avid (RTAS/AAX)[9] og Apple (AU)[10] utviklet sine egne versjoner av teknologien.
Vanlige funksjoner
[rediger | rediger kilde]Det er store forskjeller på hvilken funksjonalitet ulike musikkarbeidsstasjoner tilbyr, men de mest grunnleggende er:
- Spille inn, redigere og spille av lydfiler
- Mikse flere lydspor sammen
- Ta i mot og sende MIDI-data
- Prosessere lyd via plug-ins (VST, AU, AXX)
- Laste virtuelle instrumenter (VSTi)
- Eksportere lydfiler
Liste over populære musikkarbeidsstasjoner
[rediger | rediger kilde]| Program | Plattform | Utvikler |
|---|---|---|
| FL Studio | PC/Mac/iOS/Android | Image-Line |
| Studio One | PC/Mac | Presonus |
| Ableton Live | PC/Mac | Ableton |
| Reaper | PC/Mac/Linux | Cockos |
| Cubase | PC/Mac/iOS/Android | Steinberg |
| Logic Pro | Mac | Apple |
| Reason | PC/Mac | Reason Studios |
| Bandlab | PC | Cakewalk |
| Bitwig Studio | PC/Mac/Linux | Bitwig |
| Pro Tools | PC/Mac | Avid |
| Garageband | Mac/iOS | Apple |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rui, Espen (8. februar 2017). «Sequencere, DAW og DJ-utstyr». NRK. Besøkt 25. november 2020.
- ^ a b c d «The History of the DAW». hub.yamaha.com (på engelsk). Besøkt 25. november 2020.
- ^ «Musicology: A brief history of the Digital Audio Workstation». mixdownmag (på engelsk). 8. mars 2018. Arkivert fra originalen 4. desember 2020. Besøkt 26. november 2020.
- ^ «MIDI From The Inside». The MIDI Association (på engelsk). Besøkt 26. november 2020.
- ^ «Musikkskolen (2): Hva er MIDI?». ITavisen (på engelsk). 24. januar 2001. Besøkt 26. november 2020.
- ^ a b c IT-Service, Sven Vörtmann-Internet und. «Steinberg Media Technologies». https://www.steinberg.net/ (på engelsk). Besøkt 26. november 2020. Ekstern lenke i
|verk=(hjelp) - ^ May 2011, Future Music30. «A brief history of Pro Tools». MusicRadar (på engelsk). Besøkt 26. november 2020.
- ^ February 2020, Computer Music20. «Early DAWs: the software that changed music production forever». MusicRadar (på engelsk). Besøkt 26. november 2020.
- ^ «Pro Tools Plug-In Compatibility Grid». avid.secure.force.com. Besøkt 28. november 2020.
- ^ «Work with Audio Units plug-ins». Apple Support (på norsk). Besøkt 28. november 2020.
- ^ «The Beginner's Guide To DAWs - The Basics». MusicTech (på engelsk). 21. juni 2017. Besøkt 26. november 2020.
- ^ «What Is a DAW (And What Can You Do With It)?». Careers In Music | Music Schools & Colleges (på engelsk). 20. juni 2019. Besøkt 26. november 2020.
- ^ «REAPER | About». www.reaper.fm. Besøkt 26. november 2020.
- ^ June 2020, Ben Rogerson10. «The best DAWs 2020: the best digital audio workstations for PC and Mac». MusicRadar (på engelsk). Besøkt 26. november 2020.