Musikalisches Opfer
Musikalisches Opfer (på norsk i blant Det musikalske offer, BWV 1079) er en samling kontrapunktiske satser som Johann Sebastian Bach skrev tre år før sin død. Alle satsene er bygd over et tema Bach fikk seg forelagt av kong Fredrik den store av Preussen.
Tilblivelse[rediger | rediger kilde]
Verket ble til etter et møte i mellom Bach og den prøyssiske kongen i Potsdam første halvdel av mai 1747. Bach ble invitert til hoffet, der sønnen Carl Philipp Emanuel var musiker, for å vise hva han dugde til. Kongen spilte et tema for Bach og ba ham om å improvisere en fuge over det. Det «kongelige temaet» er så vanskelig å variere kontrapunktisk at man kan gå ut fra at det bevisst var forberedt av Fredrik (eller helst andre) for at Bach skulle settes på en vanskeligst mulig prøve.
Bach improviserte en trestemt fuge på en så mesterlig måte at avisene skrev at både kongen og alle tilstedeværende ble mektig imponert.[1] Deretter spurte kongen om Bach kunne improvisere en seksstemig fuge over temaet, men her måtte Bach se seg slått. Han lovet imidlertid å skrive en skikkelig fuge over temaet og få laget et kopperstikk av stykket.[2]
Tilbake i Leipzig skrev han en tre- og seksstemmig fuge for cembalo og føyde til et antall kanons uten besetningsangivelse såvel som en triosonate for tverrfløyte, fiolin og generalbass der det «kongelige temaet» også dukker opp. Han valgte fløyte som et «kongelig instrument» siden kong Fredrik var en ivrig fløytist og elev av Johann Joachim Quantz. 7. juli avsluttet Bach arbeidet og dediserte verket til den prøyssiske kongen under navnet «Musicalisches Opfer». Bach var seg nok bevisst at «offer» både kunne stå for en hyllingsgave til kongen, samtidig som Bach selv var et offer for kongens listige utfordring.
Samlingen forelå på trykk i slutten av september.
Thema regium – «det kongelige tema»[rediger | rediger kilde]
Som så mange molltemaer fra barokken består også dette temaet av en tonikatreklang, men med en tilføyd sekst hvorfra temaet faller til en forminsket septim i nedre ledetone. Et karakteristisk trekk er den nedadstigende kromatiske skalaen før sluttkadensen. Denne kromatikken umuliggjør enhver form for trangføring,[3] slik at de kontrapunktiske mulighetene innskrenkes kraftig. Den virkelige utfordringen er imidlertid ikke de komposisjonstekniske vanskelighetene ved den berømte seksstemte fugens høyt utviklede kontrapunktikk, men oppgaven med å gjøre den spillbar på et cembalo med bare to hender til rådighet.
Det er uklart hvem som komponerte «det kongelige tema». Komponisten og musikkteoretikeren Arnold Schönberg kom til den konklusjon at det bare fantes en person ved den prøyssiske kongens hoff som hadde tilstrekkelig kunnskap om kontrapunktikk til å utvikle en så komplisert musikalsk figur, nemlig Bachs egen sønn Carl Philipp Emanuel. Det finnes imidlertid ikke kildebelegg som støtter denne hypotesen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Avisteksten var «nicht nur Se. Majest. Dero allergnädigstes Wohlgefallen darüber zu bezeigen beliebten, sondern auch die sämtlichen Anwesenden in Verwunderung gesetzt wurden.»
- ^ „in einer ordentlichen Fuga zu Papiere bringen, und hernach in Kupfer stechen lassen will“
- ^ «Trangføring» av fugetemaer betyr at en, to, tre etc stemmer eller temaer starter før forrige stemme er ferdigspilt.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Reinhard Böss: Die Kunst des Rätselkanons im „Musikalischen Opfer“, 1991, 2 bind, ISBN 3-7959-0530-3
- Julio Cortázar: Queremos tanto a Glenda, Alfaguara, 1996, ISBN 950-511-228-9, Nota sobre el tema de un rey y la venganza de un príncipe: Explicative Zeichen auf der Geschichte 'Clone', ss. 122-127
- James R. Gaines: Evening in the Palace of Reason. Fourth Estate, 2005, ISBN 0007156588 (Johann Sebastian Bach møter kong Fredrik den store)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Musikalisches Opfer: Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.
- 16. Ricercar A 6 (YouTube)
- Visualisiering av krepsekanon (YouTube)