Munnbeskyttelse under koronaviruspandemien

Tsai Ing-wen, Republikken Kinas president, med munnbeskyttelse, april 2020.

Små partikler beveger seg i sikksakk på grunn av deres brownske bevegelsesmønstre og fanges opp lett. Store partikler avsiles, eller har for meget treghet til å kunne snu på seg og treffer et fiber. Memmomstore partikler følger strømlinjer og har de beste sjansene til å gjennomtrenge et filter; dee vanskeligste å stanse for et filter har en størrelse på 0,3 mikrons diameter.

Fra undergrunnen i Brasilia i Brasil, mai 2020.

Guangdong, mai 2020.

USAs visepresident Mike Pence, mai 2020

Munnbeskyttelse under koronaviruspandemien er i flere av verdens land et naturlig og påkrevet smittevernstiltak, men i andre land mer omstridt. Under koronaviruspandemien 2019–2020 er forskjellige former for munnbeskyttelse blitt tatt i bruk i mange land som et offentlig eller personlig smittevernstiltak mot spredningen av viruset SARS-CoV-2.

Bruken er ment som et tiltak for å forebygge infeksjoner. Forskjellige former for munn- og nesebeskyttelse kom raskt til bred anvendelse i de land i Østasia der det også tidligere var vanlig å bære munnbind. I andre land har bruken kommet tildels nølende, med varierende utstrekning, men i over året 2020 ble det mer og mer anbefalt, eller til og med påbudt i gitte situasjoner, noen ganger under trusler om høye bøter mot dem som ikke samarbeider.

Verdens helseorganisasjon og mange andre folkehelseorganisasjoner er kommet til en grad av enighet om at munnbeskyttelse (egentlig munn/nese) kan begrense spredningen av respiratoriske virussykdommer som COVID-19. Amerikanske Centers for Disease Control and Prevention har anbefalt bruk i visse situasjoner ved nær kontakt med andre, fremfor alt innendørs.

Blant det utstyr som brukes, skjønt med forskjellig grad av anbefalinger, er ansiktsskjold, N95-masker, FFP-masker, medisinske munnbind, tøymunnbind, og støvmasker.