Hopp til innhold

Muhammed Khatami

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Muhammed Khatami
Født29. sep. 1943[1]Rediger på Wikidata (81 år)
Ardakan
BeskjeftigelseLærd, politiker, bibliotekar, skribent, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Irans president (1997–2005)
  • medlem av Irans parlament (Yazd, 1980–1982) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Isfahan (19651969) (studieretning: vestlig filosofi, akademisk grad: bachelorgrad)
EktefelleZohreh Sadeghi (1974–)
FarRuhollah Khatami
SøskenMohammad-Reza Khatami
BarnEmad Khatami
Leila Khatami
PartiAssociation of Combatant Clerics
NasjonalitetIran
Utmerkelser
8 oppføringer
Frigjørerens orden
José Marti-ordenen
Æresdoktor ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk[2]
Æresdoktor ved det Libanesiske Universitet
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Nishan-e-Pakistan (2002)[3]
Order of Islamic Revolution
Republikken Italias fortjenstorden
Signatur
Muhammed Khatamis signatur

Hojjat ol-Eslam Seyyed Muhammed Khatami (حجت‌الاسلام سید محمد خاتمی, født 29. september 1943 i Ardakan, Yazd provinsen) er en iransk politiker som var den femte presidenten i Iran. Han var president fra 2. august 1997 til 3. august 2005. Han er medlem av det sentrale råde i militante presters samfunn. Khatami ble etterfulgt av Mahmoud Ahmadinejad.

Khatamis karriere

[rediger | rediger kilde]
Muhammed Khatami i 1948 med faren Ruhollah Khatami som var en ledende imam i byen Yazd.

Før han tjente som president, hadde Khatami vært en representant i parlamentet fra 1980 til 1982, leder av Kayhan-instituttet, minister for kultur og islamsk rådgivning (1982–1986, og igjen for en ny periode fra 1989 til 24. mai 1992, da han trakk seg), leder for Nasjonalbiblioteket i Iran fra 1992 til 1997 og medlem av øverste råd for kulturrevolusjonen.

Khatami har bachelor-grad i vestlig filosofi fra Isfahan universitet, men han forlot den akademiske utdannelsen mens han studerte for en mastergrad i pedagogikk ved universitetet i Teheran og reiste til Qom for å fullføre sine tidligere studier i islamsk vitenskap. Han studerte der i syv år og fullførte kursene til beste karakter, Ijtihad. Etter det reiste han til Tyskland for å lede Hamburgs islamske senter, hvor han ble til den iranske revolusjonen.

FN utropte år 2001 til FNs år for dialog mellom sivilisasjoner, etter Khatamis forslag.

I tillegg til sitt morsmål persisk, snakker han også arabisk, engelsk og tysk. Han er gift med Zohreh Sadeghi og har to døtre og en sønn: Leila (født 1975), Narges (født 1981) og Emad (født 1989).

Tiden som president

[rediger | rediger kilde]

Khatami ble valgt til president 23. mai 1997 og ble gjenvalgt 8. juni 2001 for en ny periode. Khatami vant hovedsakelig på grunn av stemmer fra kvinnene og ungdommene som stemte på ham fordi han lovet å forbedre statusen til kvinnene og svare på kravene til ungdomsgenerasjonen i Iran.

Khatami er regnet som den første reformist-presidenten i Iran, siden fokuset for hans kampanje var på å styre etter loven, demokrati og inkluderingen av alle iranere i den politiske beslutningsprosessen. Men hans reformpolitikk førte til gjentatte sammenstøt med de konservative islamistene i det iranske styret, som kontrollerte mektige styringsorganisasjoner som vokterrådet hvis medlemmer blir oppnevnt av den øverste leder.

8. april 2005 satt Khatami nær den iranskfødte israelske presidenten Moshe Katsav under begavelsen til pave Johannes Paul II på grunn av alfabetisk orden. Senere hevdet Katsav å ha håndhildt og snakket med Khatami. Det gjør denne hendelsen til den første politiske kontakten mellom Iran og Israel siden diplomatiske bånd ble brutt i 1979.[1] [2] Men etter at han returnerte til Iran, rapporterte landets statskontrollerte media at Khatami benektet på det sterkeste å ha håndhilst og snakket med Katsav.[3]

Etter presidentperioden

[rediger | rediger kilde]
Khatami taler til World Economic Forum i Davos, 2004.

Etter presidentperioden har Muhammed Khatami holdt en lav profil. Foran presidentvalget i 2009 var han en stund kandidat til å stille opp mot Mahmoud Ahmadinejad, men han trakk sitt kandidatur til fordel for Mir Hossein Mousavi. En uke etter valget, der svært mange protesterte mot det angivelige valgfusket og drapene på demonstranter skrev Khatami et brev der han tok avstand fra politikken til prestestyret og Mahmoud Ahmadinejad. I brevet skrev han blant annet: "Folket har talt, og vi må respektere det. Regjeringen kan ikke drepe og fengsle folk bare fordi de sier hva de mener".[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Mohammad Khatami, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mohammad-Khatami, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ MGIMO, «Honorary Doctorates», arkiveringsdato 29. juni 2019, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk, besøkt 29. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ en.wikipedia.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Aftenposten Khatami: – Unntakstilstand i Iran

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  President i Iran
19972005
Etterfølger