Muhammed Khatami

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Muhammed Khatami

Hojjat ol-Eslam Seyyed Muhammed Khatami (حجت‌الاسلام سید محمد خاتمی, født 29. september 1943 i Ardakan, Yazd provinsen) var den femte presidenten i Iran. Han var president fra 2. august 1997 til 3. august 2005. Han er medlem av det sentrale råde i militante presters samfunn. Khatami ble etterfulgt av Mahmoud Ahmadinejad.

Khatamis karriere[rediger | rediger kilde]

Før han tjente som president, hadde Khatami vært en representant i parlamentet fra 1980 til 1982, leder av Kayhan-instituttet, minister for kultur og islamsk rådgivning (1982–1986, og igjen for en ny periode fra 1989 til 24. mai 1992, da han trakk seg), leder for Nasjonalbiblioteket i Iran fra 1992 til 1997 og medlem av øverste råd for kulturrevolusjonen.

Khatami har bachelor-grad i vestlig filosofi fra Isfahan universitet, men han forlot den akademiske utdannelsen mens han studerte for en mastergrad i pedagogikk ved universitetet i Teheran og reiste til Qom for å fullføre sine tidligere studier i islamsk vitenskap. Han studerte der i syv år og fullførte kursene til beste karakter, Ijtihad. Etter det reiste han til Tyskland for å lede Hamburgs islamske senter, hvor han ble til den iranske revolusjonen.

FN utropte år 2001 til FNs år for dialog mellom sivilisasjoner, etter Khatamis forslag.

I tillegg til sitt morsmål persisk, snakker han også arabisk, engelsk og tysk. Han er gift med Zohreh Sadeghi og har to døtre og en sønn: Leila (født 1975), Narges (født 1981) og Emad (født 1989).

Tiden som president[rediger | rediger kilde]

Khatami ble valgt til president 23. mai 1997 og ble gjenvalgt 8. juni 2001 for en ny periode. Khatami vant hovedsakelig på grunn av stemmer fra kvinnene og ungdommene som stemte på ham fordi han lovet å forbedre statusen til kvinnene og svare på kravene til ungdomsgenerasjonen i Iran.

Khatami er regnet som den første reformist-presidenten i Iran, siden fokuset for hans kampanje var på å styre etter loven, demokrati og inkluderingen av alle iranere i den politiske besluttningsprosessen. Men hans politikk av reformer har ført til gjentatte sammenstøt med de konservative islamistene i det iranske styret, som kontrollerer mektige styringsorganisasjoner som vokterrådet hvis medlemmer blir oppnevnt av den øverste leder.

8. april 2005 satt Khatami nær den iranskfødte israelske presidenten Moshe Katsav under begavelsen til pave Johannes Paul II pga alfabetisk orden. Senere hevdet Katsav å ha håndhildt og snakket med Khatami. Det gjør denne hendelsen til den første politiske kontakten mellom Iran og Israel siden diplomatiske bånd ble brutt i 1979.[1] [2] Men etter at han returnerte til Iran, rapporterte landets statskontrollerte media at Khatami benektet på det sterkeste å ha håndhilst og snakket med Katsav.[3]

Etter presidentperioden[rediger | rediger kilde]

Etter presidentperioden har Muhammed Khatami holdt en lav profil. Foran presidentvalget i 2009 var han en stund kandidat til å stille opp mot Mahmoud Ahmadinejad, men han trakk sitt kandidatur til fordel for Mir Hossein Mousavi. En uke etter valget, der svært mange har protestert mot det angivelige valgfusket og drapene på demonstranter skrev Khatami et brev der han tar avstand fra politikken til prestestyret og Mahmoud Ahmadinejad. I brevet skriver han blant annet: – Folket har talt, og vi må respektere det. Regjeringen kan ikke drepe og fengsle folk bare fordi de sier hva de mener.[1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten Khatami: – Unntakstilstand i Iran



Forgjenger:
 Ali Akbar Hashemi Rafsanjani 
President i Iran
Etterfølger:
 Mahmoud Ahmadinejad