Muhammad Zia-ul-Haq
 |
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Muhammad Zia-ul-Haq محمد ضياء الحق |
|||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 12. august 1924 Jalandhar i Britisk India (nåværende India) |
||
| Død | 17. august 1988 (64 år) Bahawalpur i Pakistan |
||
| Gravlagt | Islamabad | ||
| Barn | Muhammad Ijaz-ul-Haq | ||
| Utdannet ved | St. Stephen's College, Delhi-universitetet, U.S. Army Command and General Staff College | ||
| Parti | Militærjunta | ||
| Nasjonalitet | Pakistan | ||
| Utmerkelser | Rajamitrabhornordenen, Jugoslavias store stjernes orden | ||
| Pakistans president | |||
| 1978–1988 | |||
| Forgjenger | Fazal Ilahi Chaudhry | ||
| Etterfølger | Ghulam Ishaq Khan | ||
|
|
|||
Muhammad Zia ul-Haq (født 12. august 1924, død 17. august 1988) var en pakistansk offiser og politiker. Han var Pakistans president fra 1978 til 1988.
Han ble født i Britisk India i 1924, som sønn av Muhammad Akhbar. Han meldte seg inn i den britiske British Indian Army og steg raskt i rang. Han kjempet mot Tyskland under andre verdenskrig og da Pakistan frigjorde seg ble han major i den nyetablerte pakistanske hæren. Fra 1967 til 1970 var han stasjonært i Jordan, hvor han trente opp nasjonale styrker, noe som viste seg viktig i forhold til å slå ned opprøret Sorte september i Jordan mot kong Hussein av Jordan i 1970.
Zia ul-Haq ble deretter sjef for den pakistanske hæren og grep makten i Pakistan gjennom et statskupp i 1977. Statsminister Zulfikar Ali Bhutto ble satt i fengsel og henrettet i 1979. Zia ul-Haq lovet ved flere anledninger frie valg, men disse løftene ble aldri innfridd. Han omkom i en flyulykke i 1988 under uklare omstendigheter.
Zia-ul-Haq ble gravlagt i Islamabad ved Faisal-moskeen.
|
