Muhammad Zia-ul-Haq
Muhammad Zia-ul-Haq محمد ضياء الحق | |||
---|---|---|---|
Født | 12. aug. 1924[1][2][3][4]![]() Jalandhar ![]() | ||
Død | 17. aug. 1988[1][2][3][5]![]() Bahawalpur ![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offiser![]() |
||
Utdannet ved | St. Stephen's College, Delhi-universitetet, U.S. Army Command and General Staff College![]() |
||
Mor | Ummat al-Batul![]() |
||
Barn | Muhammad Ijaz-ul-Haq![]() |
||
Parti | Partiløs![]() |
||
Nasjonalitet | Pakistan, Britisk India![]() |
||
Gravlagt | Faisal-moskeen![]() |
||
Utmerkelser | Rajamitrabhornordenen, Jugoslavias store stjernes orden![]() |
||
Pakistans president | |||
1978–1988 | |||
Forgjenger | Fazal Ilahi Chaudhry | ||
Etterfølger | Ghulam Ishaq Khan | ||
Muhammad Zia ul-Haq (født 12. august 1924 i Jullundur i Britisk India, død 17. august 1988) var en pakistansk offiser og politiker. Han var Pakistans president fra 1978 til 1988.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Muhammad Zia-ul-Haq ble født i Britisk India i 1924, som sønn av Muhammad Akhbar, som arbeidet for den britiske hær i India. Han tilbragte oppvekstårene delvis i Jullundur, delvis i Simla; begge er byer som havnet på indisk side da britene trakk seg ut av Britisk India og landet ble delt i India og Pakistan.
Militær[rediger | rediger kilde]
Han meldte seg til tjeneste i den britiske British Indian Army og steg raskt i rang. Han kjempet mot Tyskland under andre verdenskrig.
Da Pakistan frigjorde seg ble han major i den nyetablerte pakistanske hæren. Fra 1967 til 1970 var han stasjonært i Jordan, hvor han trente opp nasjonale styrker, noe som viste seg viktig i forhold til å slå ned opprøret Sorte september i Jordan mot kong Hussein av Jordan i 1970.
Zia ul-Haq ble deretter sjef for den pakistanske hæren.
President[rediger | rediger kilde]
Han grep makten i Pakistan gjennom et statskupp i juli 1977 og ble statens administrator under unntakstilstand, og i 1978 formelt president. Han innledet en islamisering av samfunnslivet.[6][7] Statsminister Zulfikar Ali Bhutto ble satt i fengsel og henrettet den 4. april 1979. Etter gisselaksjonen i Teheran ble Pakistan USAs viktigste partner i regionen.
Under president Ronald Reagan kom det en god del amerikanske militær og økonomisk til Pakistan, men utover på 1980-tallet økte den politiske motstanden i USA fordi Pakistan ble antatt å utvikle atomvåpen.[8] Zia ul-Haq lovet ved flere anledninger frie valg, men disse løftene ble aldri innfridd.
Muhammad Zia-ul-Haq omkom i en flyulykke i Bahawalpur i 1988 under uklare omstendigheter.[9]
Zia-ul-Haq ble gravlagt i Islamabad ved Faisal-moskeen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Mohammad Zia-ul-Haq, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mohammad-Zia-ul-Haq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Mohammad Zia ul-Haq, Munzinger IBA 00000015052, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 67216, oppført som Mohamed Zia ul-Haq[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Mohammed Zia ul-Haq, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id zia-ul-haq-mohammed, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alle verdens land. Oslo: Kunnskapsforlaget. 1992. ISBN 8257305499.
- ^ Hjärpe, Jan (1980). Islam som politisk ideologi. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205122946.
- ^ Bjøl, Erling (1989). Vår tid: verdenshistorien etter 1945 : 1980-årene. Oslo: Den norske bokklubben. ISBN 8252511759.
- ^ Carlson, Bo Kage (1992). Maktens profiler. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205211930.