Mordbrannen i Rex-kinoen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mordbrannen i Rex-kinoen i Abadan, Iran den 19. august 1978 var en av de største mordbranner og terrorhandlinger i moderne historie med omkring 447 døde (bare overgått av Terrorangrepet 11. september 2001 og Terrorangrepet mot Yazidiene i Irak 2007).

Det blir antatt at brannen var påsatt av islamister. Det har også blitt hevdet at den iranske etterretningstjenesten, SAVAK, stod bak brannen.[1][2]

Brannen[rediger | rediger kilde]

Sent på kvelden 19. august 1978 var omkring fem hundre mennesker samlet til kinovisning i en overfylt kinosal i Abadan. Ifølge det lokale politiet ble alle hjørnene av bygningen antent med bensinbomber av ukjente gjerningsmenn. Politiet pågrep flere personer etter at det ble påsatt brann inne i bygningen. Politimennene fikk imidlertid ordre over radio om å låse døren til kinosalen fram til politimesteren og andre politioffiserer var ankommet. De var ikke klar over at gjerningspersonene hadde kommet seg ut og etterlatt seg brannbomber som eksploderte på innsiden.[trenger referanse]

Bare fjorten mennesker klarte å berge seg ut gjennom en luke i taket på bygningen, alle de øvrige omkom i den eksplosjonsaktige brannen. Etter at brannen var slukket, oppdaget brannmennene at mesteparten av de ihjelbrente hadde vært rammet av tung freongass fra luftkjølingssystemet før flammene nådde dem. Brannen hadde trolig først slått ut luftkjølingssystemet og deretter frigjort store mengder freongass.[trenger referanse]

447 er det offisielle tallet for antall omkomne. Anslagene varierer mellom 377 og over 800.

Motivene bak mordbrannen[rediger | rediger kilde]

Mordbrannen ble trolig påsatt av en islamistisk allianse av religiøse grupper som var blant de fremste tilhengerne av Ayatollah Khomeini. Motivet for terroristene var at kinogjengerne hadde forbrutt islamsk skikk ved å se på film under ramadan, den islamske fasten.[trenger referanse]

Under den iranske revolusjonen hadde islamistene gjort kinoene til et symbol for vestliggjøring, kulturell besmittelse og fordervelse av moral for det iranske folk. 180 av landets 430 kinoer var stengt eller brent ned. I store deler av det religiøse Iran ble mordbrannen sett på som en islamsk triumf over Vesten.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Tragedien bidro ikke til å sette de islamistiske opposisjonelle i Iran i vannry. Derimot hadde folkets mistro mot den sittende sjahen og hans regime økt til uante høyder slik at opposisjonens propagandamaskineri (som var svært effektivt) klarte å skape mer misnøye mot sjahen. Dagen etter demonstrerte 10 000 mennesker (med slektninger etter de døde i spissen) under begravelsesfølget mot sjahen med slagord som «brenne sjahen» og «sjahen er den skyldige».

Denne stemningen ledet til flere tragedier etter at Khomeini hadde tatt makten i Iran. En kaptein, Monar Taheri, som var anklaget for å ha medvirket til mordbrannen, ble av en islamsk standrett henrettet den 23. februar 1979. Dommen fulgte til sterke protester fra slektningene av kapteinen, som fant støtte hos de etterlatte til ofrene i Abadan, som ønsket å få vite alle omstendighetene omkring mordbrannen. Dette førte til en rettssak der den siste gjenlevende av de fire arresterte ble dømt til døden sammen med fem andre. Det islamske regimet måtte innrømme at mordbrannen ikke ble begått av sikkerhetstjenesten i Iran.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Daniel, Elton L. and Mahdi, Ali Akbar (2006) Culture and Customs of Iran Greenwood Press, Westport, Connecticut, page 106, ISBN 0-313-32053-5
  2. ^ Hiro, Dilip (1985) Iran Under the Ayatollahs Routledge and K. Paul, London, page 74, ISBN 0-7100-9924-X

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Det Hendte 79 årsbok 1980 IPA Distribusjon AS Oslo

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]