Mohikanere

Mohikanerne bodde langs Hudsonelven sør for Mohawk-elven, flyttet så østover inn i Massachusetts, og så til Wisconsin.

Mohikanere (egentlig mahican) er et nordamerikansk, algonkin-språklig urfolk som inngikk i en stammekonføderasjon. Mohikanerne er blitt kjent gjennom James Fenimore Coopers bok Den siste mohikaner. Mohikanerne var bosatte i Hudsondalen i delstaten New York.

Da europeerne kom til Nord-Amerika ble mohikanerne presset nordover mot Lake Champlain og østover inn i Massachusetts og Connecticut. Der fikk de heller ikke være i fred på grunn av konflikter med mohawkene, og drev så videre til landområder vest for Mississippielven. Der forente de seg senere med lenape- og delawareindianerne. Det førte til at de mistet sin etniske identitet og gikk opp i dette nye fellesskapet.^{[trenger referanse]}

En liten gren (kalt stockbridge) av mohikanerstammen ble senere flyttet til et indianerreservat i Wisconsin ved Lake Winnebago og deres etterkommere bor der fremdeles.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• Bruce G. Trigger (utg.): Handbook of North American Indians. Vol. 15. Northeast. Smithsonian Institution Press, Washington D.C. 1978 ISBN 0-16-004575-4
• William A. Starna: From Homeland to New Land: A History of the Mahican Indians, 1600-1830. University of Nebraska Press, 2013. ISBN 978-0-8032-4495-5