Hopp til innhold

Mohe zhiguan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Móhē zhǐguān (pinyin) eller mo-ho chih-kuan (Wade-Giles; tradisjonell kinesisk: 摩訶止觀) – bedre kjent under sin japanske tittel Maka shikan (hiragana: まかしかん), er et verk av den kinesiske buddhistiske mesteren Zhìyǐ (智顗, 538–597).

Det består av 20 ruller og var et av hans tre store verker. På sanskrit er tittelen blitt gjengitt som mahā śamatha vipaśyanā,[1]pāli som mahā samatha vipassanā,[1] og på tibetansk som shyiné-lhaktong (ཞི་གནས ལྷག་མཐོང་, wylie: zhi gnas lhag mthong),[1] der mahā (kinesisk: móhē; japansk: maka) betyr «stor», śamatha (kinesisk: zhǐ; japansk: shi; tibetansk: shyinè) betyr «beroligende» og vipaśyanā/vipassanā (kinesisk: guān; japansk: kan) betyr «kontemplasjon». Tittelen kan således oversettes med «den store beroligende kontemplasjon».[1] I moderne vestlig språkbruk er vipassanā ofte oversatt med «innsiktsmeditasjon».[1][2][a]

Verket er en manual eller en lærebok i buddhistisk meditasjon, slik den ble praktisert innenfor den mahāyānabuddhistiske skolen Tiāntái i Kina og dens avleggere Cheontae i Korea og Tendai i Japan. Dette var den første omfattende tekst av kinesisk opprinnelse om meditasjon i Kina, og den har vært svært innflytelsesrik både i Kina og Japan. Boken forklarer meditasjon i lys av ichinen sanzen eller de «3000 eksistensplan i et enkelt øyeblikk av eksistensen», et begrep som er hentet fra Lotussūtraen. Verket var opprinnelig en serie foredrag som ble holdt i året 594 ved Yuquan-tempelet i Jinzhou i det nordvestlige Kina. Guàndǐng (章安, 561–632), som var den andre patriarken av Tiāntái, skrev ned og samlet innholdet. I den kinesiske buddhistiske kanon er verket å finne i Taishō Shinshū Daizōkyō (Taishō Tripiṭaka) i bind 46 som tekst nr 1911.

Type nummerering
  1. ^ Buddhistisk meditasjon er en fellesbetegnelse på flere beslektede, men ikke identiske systemer. Vipassanābevegelsen («innsiktsmeditasjonsbevegelsen») innenfor Theravādaskolene underviser i vipassanā, men den omfatter også flere retninger. Innenfor burmesisk buddhisme oppnådde «den nye burmesiske metode» popularitet fra 1950-årene og fremover. Innenfor thailandsk buddhisme representerer thaiskogenes tradisjon en annen og divergerende retning innenfor meditasjon.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Zhiyi 2009, side 13
  2. ^ Lie 2002

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata