Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mogens Thorsens stiftelse, Drammensveien 33, Bellevue løkke, 1917.

Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse, ofte bare kalt Mogens Thorsens stiftelse, var opprinnelig en stiftelse med formål å gi 50 enker eller ugifte kvinner av den dannede klasse fri bolig. Hjemmet lå på den eiendommen som skipsreder Mogens Thorsen eide like ved Solli plass i Oslo, mellom Drammensveien og Bygdøy allé. Hjemmet var oppført i 1898 som en stor, monumental bygning, tegnet av arkitekt Henrik Bull.[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Den første forstanderen[rediger | rediger kilde]

Forstander for stiftelsen den første perioden fra 1896 til 1908 samt noen år fra 1921, var Fredrik Christian Kierulf, sønn av statsminister Otto Richard Kierulf.[2]

Eiendommen[rediger | rediger kilde]

Stiftelsens eiendom omfattet både adressene Drammensveien 33 og Bygdøy allé 2-4. Skillebekken rant over denne eiendommen, men den ble lagt i rør da tomten ble bebygget. En del av eiendommen ble solgt før 1921 med adresse Bygdøy allé 4. Salget ble gjort med servitutter om bygging av frittliggende villaer på eiendommen. Kjøperen som var Det Norske Livsforsikringsselskap Fram A/S, fikk likevel kommunal godkjenning for et nokså stort kontorbygg. Naboene saksøkte Fram for dette, men tapte i Høyesterett. Bygget ble oppført i 1921.[3]

Riving[rediger | rediger kilde]

I 1958 begynte man å rive det opprinnelige hjemmet[1], for å gi plass til nytt hovedbygg for Norsk Hydro.

Ny bygning på ny adresse[rediger | rediger kilde]

Stiftelsen bygget da et nytt boligbygg på den opprinnelige eiendommen like bak Bygdøy allé 4, nå med adresse Niels Juels gate 19. Stiftelsen i sin nåværende (2014) form ble stiftet den 30. desember 1970.[4]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Behovet for særlige boliger for kvinner[rediger | rediger kilde]

På 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var det mange kvinner tilhørende borgerskapet som befant seg i en vanskelig økonomisk situasjon. Samfunnet var bygget opp slik at kvinner hadde liten eller ingen mulighet til å ta seg lønnet arbeid. Dersom de ikke hadde en mannlig forsørger, i praksis en far eller en ektemann, var de i stor grad prisgitt bedrestilte slektningers evne og vilje til å sørge for dem. I tillegg satte sosiale konvensjoner begrensninger for kvinnene; mange anså det ikke for passende for en enslig kvinne å leie seg inn for eksempel i hybelhus der alle de øvrige leietagerne var menn. De som trosset slike konvensjoner, kunne også oppleve at de ble mer utsatt for såvel ryktespredning som reelle overgrep.

Følgelig hadde mange kvinner, særlig enker og ugifte kvinner, behov for et tilrettelagt botilbud som også var økonomisk overkommelig. På denne bakgrunnen ble det opprettet en rekke veldedige stiftelser rundt om i landet for å avhjelpe kvinners bolignød.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Henrik Bull (1864-1953)». Arc!. 2001. Arkivert fra originalen 22. februar 2001. Besøkt 24. august 2016. 
  2. ^ «Hvem er hvem 1930». Project Runeberg. 4. oktober 2012. Arkivert fra originalen 8. oktober 2012. Besøkt 24. august 2016. 
  3. ^ «Fram-gården, Bygdøy allé 4». Arc!. 2011. Arkivert fra originalen 28. juli 2014. Besøkt 24. august 2016. 
  4. ^ «Firmapresentasjon». purehelp.no. 2014. Arkivert fra originalen 11. august 2014. Besøkt 24. august 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]