Frøkenstiftelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Frøkenstiftelsen var kommunalt eid stiftelse som eide 28 leiligheter i en leiegård på adressen Fosswinckels gate 32A i Bergen.

De 28 leilighetene ble leid ut til ugifte kvinner i henhold til vedtektene i et legat fra 1857. I leiegården for øvrig var det rundt 80 andre leiligheter, som blir brukt som pensjonistboliger.[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Opprettelsen[rediger | rediger kilde]

Frøkenstiftelsen ble opprettet på grunnlag av et legat fra 1857 med det formål å skaffe et hjem for "ugifte fruentimmer".[1]

Ifølge vedtektenes § 2 ble stiftelsen

«opprettet etter at byens borgere i 1846 ved offentlig kunngjøring var blitt anmodet om å gi bidrag til et hjem for trengende ugifte, aldrende eller svakelige døtre av borgere eller embetsmenn.

Stiftelsen ble confirmert ved kongelig resolusjon av 24. september 1857. Vedtektsendring ble godkjent av Sosialdepartementet 28. januar 1964 og vedtak av Fylkesmannen i Hordaland 25. mai 2004.»[2]

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Den første bygningen på adressen brant i 1955. I 1960 stod en ny bygning ferdig. Den nye bygningen var tegnet av arkitekt Anders Nordtvedt.[1]

Pr. 2013 eide Frøkenstiftelsen en fjerdedel av sameiet Fosswinckels gate 32A.[3]

Beslutning om salg[rediger | rediger kilde]

Styret i Frøkenstiftelsen ba i et brev av 17. juli 2012[4] Bergen kommune om tillatelse til å selge stiftelsens andel av leiegården i Fosswinckels gate. Byrådet i Bergen sendte anmodningen over til Bergen bystyre med anbefaling om å gi tillatelse til salg.[3]

Den 20. mars 2013 vedtok Bergen bystyre enstemmig å selge Frøkenstiftelsen. Leietagerne var sterkt uenige i denne avgjørelsen.[5]

Behovet for særlige boliger for kvinner[rediger | rediger kilde]

På 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var det mange kvinner tilhørende borgerskapet som befant seg i en vanskelig økonomisk situasjon. Samfunnet var bygget opp slik at kvinner hadde liten eller ingen mulighet til å ta seg lønnet arbeid. Dersom de ikke hadde en mannlig forsørger, i praksis en far eller en ektemann, var de i stor grad prisgitt bedrestilte slektningers evne og vilje til å sørge for dem. I tillegg satte sosiale konvensjoner begrensninger for kvinnene; mange anså det ikke for passende for en enslig kvinne å leie seg inn for eksempel i hybelhus der alle de øvrige leietagerne var menn. De som trosset slike konvensjoner, kunne også oppleve at de ble mer utsatt for såvel ryktespredning som reelle overgrep.

Følgelig hadde mange kvinner, særlig enker og ugifte kvinner, behov for et tilrettelagt botilbud som også var økonomisk overkommelig. På denne bakgrunnen ble det opprettet en rekke veldedige stiftelser rundt om i landet for å avhjelpe kvinners bolignød.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Frøkenstiftelsen». Bergen byleksikon. 25. januar 2001. Besøkt 10. januar 2018. 
  2. ^ Styret i Frøkenstiftelsen. «UTKAST : VEDTEKTER FOR FRØKENSTIFTELSEN» (PDF). Bergen kommune. Besøkt 10. januar 2018. 
  3. ^ a b «Anbefaler at Frøkenstiftelsen får selge leiligheter». Bergen kommune (norsk). 31. januar 2013. Arkivert fra originalen 11. januar 2018. Besøkt 10. januar 2018. «Styret i Frøkenstiftelsen har i et brev datert 12.7.2012 til byrådet anmodet om samtykke til å selge stiftelsens ¼ sameieandel i sameiet Fosswinckels gt 32 A.» 
  4. ^ Styret i Frøkenstiftelsen (12. juli 2012). «AD FRØKENSTIFTELSEN BERGEN. HENVENDELSE FRA STYRET I FRØKENSTIFTELSEN OM SALG AV 1/4 IDEELL SAMEIEPART I SAMEIET FOSSWINCKELS GATE 32A. FRØKENSTIFTELSENS VEDTEKTER § 4.» (PDF). Frøkenstiftelsen i Bergen. Besøkt 10. januar 2018. 
  5. ^ «Bergensavisen - Frøknene gjør opprør mot salg». www.ba.no (norsk). 20. mars 2013. Besøkt 10. januar 2018. 
StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.