Missionskollegiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Missionskollegiet (Collegium de cursu evangelii promovendo) ble opprettet i 1714 for å utbre evangeliet blant hedninger.

Misjonsvesenet hadde hittil hørt under Danske Kancelli som fortsatt beholdt en del av sakene. Misjonssakenes antall hadde vært få i kanselliet, og opprettelsen av kollegiet betød at man tilla denne siden av den kirkelige politikk økt vekt.

I 1715 fikk kollegiet overdratt misjonen i Fin- og Lapmarken (se Finnemisjonen), og kort etter ble misjonsområdet utvidet sydpå, men denne «nordenfjeldske» virksomhet bortfalt ved tapet av Norge i 1814. Større betydning fikk det at kollegiet i 1737 overtok tilsynet med misjonen på Vestgrønland.

Misjonen i Ostindien (Trankebar) hørte under kollegiet, men en del av sakene gikk på 1700-tallet gjennom kanselliet. I 1847 ble Trankebarmisjonen overført til misjonsselskapet i Leipzig.

Den vestindiske misjon hørte under Generalkirkeinspektionskollegiet, men etter dets opphevelse i 1791 overgikk tilsynet til Missionskollegiet, som imidlertid allerede i 1797 måtte avgi det til det Vestindisk-guineiske rente- og generaltoldkammer og Danske Kancelli. Missionskollegiet ble nedlagt i 1859.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Adolf Steen: Samenes kristning og finnemisjonen til 1888, Egedeinstituttet, Oslo (1954)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]