Miracast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Miracast er en protokoll for trådløs overføring av lyd og bilde istedenfor tilkobling med kabel, og har blitt beskrevet som "HDMI over Wi-Fi".[1][2] Med utstyr som støtter Miracast kan man koble seg til kompatible lydanlegg, TV, skjermer og projektorer med datamaskin, nettbrett eller smarttelefon. Det finnes også adaptere som kan kobles i HDMI- eller USB-porter slik at utstyr uten innebygd støtte kan kobles til Miracast.[3]

Teknologien ble utformet for å fungere på tvers av enheter uavhengig av produsent, og denne funksjonaliteten garanteres på utstyr som er Miracast-sertifisert.[4] I 2015 ble støtte for Miracast fjernet i Android, og Computerworld har bemerket at Miracast aldri slo an som en standard,[5] muligens grunnet konkurranse fra teknologier som Google Cast og Apple AirPlay.[trenger referanse] Miracast tilbys likefullt på en del nytt utstyr i dag.[trenger referanse]

Historie[rediger | rediger kilde]

I 2012 ble Miracast lansert av WiFi Alliance.

I 2013 annonserte Nvidia støtte for Miracast.[6]

Teknisk[rediger | rediger kilde]

Miracast benytter et likemannsnettverk basert på Wi-Fi Direct-standarden.

Video kan sendes opp til 1080p HD-oppløsning, med obligatorisk støtte for H.264 kodek og valgfri støtte for H.265. Det er også valgfri støtte for 4K Ultra HD (3840 x 2160p60)[7]

Lyd kan sendes med opp til 5.1-surroundlyd, og med blant annet AAC og AC3 som mulige kodeker. Minste påkrevde kodek er lineær pulskode-modulation med 16 bit, 48 kHz, 2 kanaler.[8]

Den trådløse koblingen opprettes via WPS, og er derfor sikret med WPA2. IPv4 brukes på internettlaget, mens på transportlaget brukes TCP eller UDP. På applikasjonslaget blir strømmen initiert og kontrollert via Real Time Streaming Protocol (RTSP), med Real-time Transport Protocol (RTP) for dataoverføring.[9][10][11][12]

Operativsystemer som støtter Miracast[rediger | rediger kilde]

Windows[rediger | rediger kilde]

I juni 2013 la Microsoft til støtte for Miracast i Windows 8.1, og Miracast støttes også på Windows 10.[13][14] Det forutsettes at det benyttes maskinvare som støtter Miracast-drivere, for eksempel GPU.

iOS og mac os[rediger | rediger kilde]

Apple støtter ikke Miracast, men har istedet sin egen proprietære protokoll kalt AirPlay.

Linux[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere løsninger for Miracast med Linux, inkludert GNOME Network Displays[15] og MiracleCast.[16]

Android[rediger | rediger kilde]

Tidligere var Miracast støttet i Android fra og med versjon 4.2 (Android Jelly Bean),[17][18] men støtten ble droppet i 2015 med Android 6.0 Marshmallow i favør av Googles sin egen proprietære Google Cast-protokoll som brukes på Chromecast.[5] Chromecast støtter ikke Miracast.

Selv om Google har fjernet støtten kommer fremdeles noen nye Android-enheter med støtte for Miracast, for eksempel Samsung One UI, Cast på Xiaomi MIUI, Screencast på Oppo ColorOS, Wireless Projection på Huawei EMUI, HTC Sense, LG UX, Asus ZenUI, Sony Xperia, OnePlus OxygenOS, og så videre.[19][20]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ On Wifi-Display, Democratic Republics and Miracles, Patrick Herrmann, on the development of Miraclecast, 2014-02-17.
  2. ^ Valle, Marius (19. september 2012). «Miracast gir deg "trådløs HDMI"». Tu.no (norsk). Besøkt 19. september 2021. 
  3. ^ Chacos, Brad (21. september 2012). «How Miracast Could Finally Make Your Smartphone Run Your Home Theater». Digital Trends. Arkivert fra originalen 8. mai 2016. Besøkt 19. september 2021. 
  4. ^ https://www.wi-fi.org/news-events/newsroom/wi-fi-alliance-to-launch-wi-fi-certified-miracast-to-deliver-display
  5. ^ a b Raphael, JR (5. desember 2017). «Android nostalgia: 13 once-trumpeted features that quietly faded away». Computerworld (engelsk). Besøkt 6. desember 2017. Raphael, JR (2017-12-05). "Android nostalgia: 13 once-trumpeted features that quietly faded away". Computerworld. Retrieved 2017-12-06
  6. ^ «NVIDIA Announces Compatibility with WiFi Display Miracast Specification». AnandTech. Besøkt 17. oktober 2013. 
  7. ^ «certification url check | Wi-Fi Alliance» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. september 2021. Besøkt 16. april 2018. 
  8. ^ «What formats does Miracast support?». Wi-fi.org. Besøkt 30. oktober 2015. 
  9. ^ "Miracast unter Linux ist schrecklich", golem.de, 2014-02-02.
  10. ^ «Wi-Fi Certified Miracast : Extending the Wi-Fi experience to seamless video display» (PDF). Wi-fi.org. Arkivert fra originalen (PDF) 9. desember 2013. Besøkt 17. oktober 2013. 
  11. ^ Lutz, Zachary. «NVIDIA throws support behind Miracast as wireless display standard». Engadget.com. Besøkt 17. oktober 2013. 
  12. ^ Brodkin, Jon. «AirPlay for all? Miracast promises video streaming without the router». Ars Technica. Besøkt 17. oktober 2013. 
  13. ^ «Miracast for Windows 10». Windowsable.com. Besøkt 2. juli 2016. 
  14. ^ «What’s New For The Enterprise In Windows 8.1». Blogs.windows.com. Arkivert fra originalen 17. oktober 2013. Besøkt 17. oktober 2013. 
  15. ^ «GNOME Network Displays». 
  16. ^ «Miraclecast». 
  17. ^ «Miracast: Everything to know about mirroring Android». CNET. Besøkt 19. desember 2013. 
  18. ^ «Android Kitkat Overview». developer.android.com. Besøkt 12. november 2013. 
  19. ^ See, for example, HTC Connect.
  20. ^ See, for example, HTC Connect.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Miracast&oldid=23922123»