Mildred Dresselhaus

Mildred Dresselhaus
Født	Mildred Spiewak; 11. nov. 1930; The Bronx (New York); Brooklyn
Død	20. feb. 2017 (86 år); Mount Auburn Hospital (USA, Cambridge); Cambridge
Beskjeftigelse	Fysiker, ingeniør, universitetslærer
Embete	Professor ;
Akademisk grad	Professor
Utdannet ved	6 oppføringer Harvard University; University of Chicago (–1958) (akademisk grad: ph.d.); Cornell University; Hunter College; Hunter College High School; Radcliffe College
Ektefelle	Gene Dresselhaus; Frederick Reif
Nasjonalitet	USA
Gravlagt	Mount Auburn Cemetery
Medlem av	National Academy of Sciences (1985–); American Academy of Arts and Sciences; American Association for the Advancement of Science; National Academy of Engineering
Utmerkelser	29 oppføringer Kavliprisen i nanovitenskap (2012); UNESCO-L’Oréal-prisen (2007); Harold Pender Award (2006); Oersted-medaljen (2008); Oliver E. Buckley Condensed Matter Prize (2008); IEEEs æresmedalje (2015); National Medal of Science (1990); National Inventors Hall of Fame (2014); Presidentens frihetsmedalje (2014); Æresdoktor ved Université Pierre-et-Marie-Curie (1999); Benjamin Franklin-medaljen (2017); Weizmann Women & Science Award (2000); Vannevar Bush Award (2009); Fellow of the American Physical Society; Society of Women Engineers Achievement Award (1977); IEEE Founders Medal; Enrico Fermi-prisen (2012); Women in Technology Hall of Fame (1998); Heinz Award (2005); Von Hippel Award (2013); Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow; Fellow of the AAAS; Honorary Fellow of the Institute of Physics; Honorary doctor of the Hong Kong Polytechnic University; Carbon Medal (2001); Dwight Nicholson Medal for Outreach (1999); Honorary doctor of ETH Zürich (2015); ACS Award for Encouraging Women into Careers in the Chemical Sciences (2010); IEEE Founders Medal (2004)
	Mildred Dresselhaus på Commons

Mildred Spiewak Dresselhaus, opprinnelig Mildred Spiewak, (født 11. november 1930 i Brooklyn i New York, død 20. februar 2017 i Boston i Massachusetts^[24]) var en amerikansk fysiker, professor i fysikk og elektroteknikk ved Massachusetts Institute of Technology. Innen nanoteknikken ble hun kjent for sin forskning på grafitt, fullerener og karbonnanorør.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mildred Spiewak ble født av polske foreldre, og vokste opp i Bronx i New York City. Hennes foreldre levde på sosialstøtte, som mange andre i den store depresjonstiden, og skolen hun gikk på var derfor ikke av høyeste klasse. Hun spilte fiolin på musikkskole og der traff hun andre barn som gikk på bedre skoler. Dette inspirerte henne til å kjempe for å selv få samme undervisningsstandard, og i tretten års alderen vant hun en plass på Hunter College High School for piker.

Hun var en flittig student, men som pike i USA på 1940-tallet var klar over at de eneste akademiske yrkene hun kunne få var som lærerinne, sykepleierske eller sekretær. Men takket være sin fysikklærer, den senere nobelpristakeren Rosalyn Yalow, ble hun inspirert og motivert til å videreutvikle sin interesse for naturvitenskap. Hun tok eksamen med høyeste karakterer og reiste til England for ett år på Newnham College, en institusjon for kvinner ved Universitetet i Cambridge. Hun vendte tilbake til USA og tok sin masterseksamen i 1953 ved Radcliffe College i Cambridge i Massachusetts og sin doktorseksamen i 1958 ved University of Chicago.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Det var i Chicago hun begynte å studere superledere, emnet hennes doktorsavhandling handlet om. Supraledere var et populært emne innen faststoffysikken og bragte henne til møtet med en annen fysiker, Gene Dresselhaus. De giftet seg i 1958.

To år etter begynte de begge å arbeide ved Lincoln Laboratory ved MIT. Hun valgte en ny retning for sin forskning, magnetisk optikk, men mens mange andre forskere undersøkte halvledere valgte hun grafitt i stedet. Mange var skeptiske til hennes valg, og det gikk tregt til å begynne med. Men etter å ha oppdaget såkalt pyrolytisk grafitt (grafitt med kovalente bindinger mellom kullplanene i grafittstrukturen) fikk hun til fine magneto-optiske spektre og kunne kartlegge båndstrukturen for grafitt meget tydeligere enn hva noen tidligere hadde klart.

Ekteparet Dresselhaus fikk fire barn i tett rekkefølge. I 1966 ble det innført en regel på laboratoriet at alle forskere skulle begynne klokken åtte hver morgen. Dette passet dårlig med ansvaret for fire barn som alle var under syv år, og Mildred begynte på avdelingen for elektroteknikk i stedet. To år senere ble hun den første ansatte kvinnelige professor innen teknikk på MIT. Hun ble sjef for senteret for materialvitenskap (Centre for Materials Science and Engineering) i 1977 og professor i fysikk i 1983.

Mildred Dresselhaus ble et forbilde for kvinnelige forskere. Hun ble kalt Queen of Carbon, og fikk mange priser og utmerkelser for sin forskning. I 1990 fikk hun National Medal of Science og i 2012 både Kavliprisen i nanoteknik og Fermiprisen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Autorités BnF, oppført som Mildred S. Dresselhaus, BNF-ID 13486950d^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Find a Grave, Find a Grave-ID 176683296, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk2011638832, besøkt 28. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ news.mit.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ webcast.mit.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk2011638832, besøkt 29. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ news.mit.edu, besøkt 5. desember 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ physics.berkeley.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.remembermyjourney.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nasonline.org, besøkt 5. desember 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ events.seas.upenn.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.aapt.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.aps.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.ieee.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.invent.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nsf.gov, besøkt 28. januar 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ science.osti.gov^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.witi.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.americancarbonsociety.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.aps.org, besøkt 18. februar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ethz.ch, besøkt 11. november 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.acs.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.ieee.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Institute Professor Emerita Mildred Dresselhaus, a pioneer in the electronic properties of materials, dies at 86

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Mildred Dresselhaus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kavlipriset i nanovitenskap 2012
(en) Biography Mildred S. Dresselhaus

[hash-0022526c12c3abce797e828a45e157517ad9b194-1] Autorités BnF, oppført som Mildred S. Dresselhaus, BNF-ID 13486950d^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d3974ce3293bbbb4b0ceb74f143b2b72d6fd52c6-2] Find a Grave, Find a Grave-ID 176683296, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a86b864ca69922474fee5b22c2aa0634f32cff52-3] Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk2011638832, besøkt 28. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-13239b1ea1267e1016711b4c0810c0f6ff7ae102-4] ws.mit.edu^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c63dd5d17c8b1f5c917afdc22873f5e5a688673d-5] webcast.mit.edu^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-58e8486820be1f6f7ba3268cf4ead759063b2b62-6] Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk2011638832, besøkt 29. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3de3d824a66490f8afd258682b868ad4ee9c008b-7] ws.mit.edu, besøkt 5. desember 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8847d459149e2ac77e32f6fee3a53ebccb364974-8] ysics.berkeley.edu^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-572fcffcb95997d1fad4a44ca38f37d619cf062f-9] www.remembermyjourney.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b9d72b442fa622b0f0051ad1081ea291bb7a42f1-10] www.nasonline.org, besøkt 5. desember 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-83f9d28d55d8884761900b0201362fedfa9ab874-11] vents.seas.upenn.edu^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-93c49caa20d8f4a289f9aa4df3ccdf99c596b79b-12] www.aapt.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ea4dfce261dfd0dae23c15d10f405e58ba458f88-13] www.aps.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f4e5cefea62bcbd426938ce2685462c8d622d2cd-14] www.ieee.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-484400d500788c5d4c265317bc09f351b3264f7e-15] www.invent.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-969b62abd1c9cc94e9b3108d852f2c3022e673d3-16] www.nsf.gov, besøkt 28. januar 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a3b9e03139994afa9558985374f7eb5461105416-17] science.osti.gov^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-213478170a050dab74b3d11b5ff123d37e723102-18] www.witi.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e31c5cbcf8eeef4947746b34dbcde9019358cff9-19] www.americancarbonsociety.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0f45effcdbbca7e806767881cd8eb946d105b8c1-20] www.aps.org, besøkt 18. februar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-bf291190a16af84599f013dd8def54033d92cf35-21] thz.ch, besøkt 11. november 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b825458d12cbe665e7a0603626987ab968c69335-22] www.acs.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9a83e569cf8c5df5d44144b40c93fd3901c33c91-23] www.ieee.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[24] Institute Professor Emerita Mildred Dresselhaus, a pioneer in the electronic properties of materials, dies at 86

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]