Mikhail Nikolajevitsj Muravjov-Vilenskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mikhail Nikolajevitsj Muravjov-Vilenskij
Muraviev Mikhail Nikolaevich (grey scale version).jpg
Født1. oktober 1796
Moskva
Død31. august 1866 (69 år)
St. Petersburg
Gravlagt Lazarev Cemetery
Far Nikolaj Muravjov
Søsken Aleksandr Muravjov, Nikolaj Muravjov-Karskij, Andrej Muravjov
Utdannet ved Fakultet for fysikk og matematikk ved Det keiserlige universitet i Moskva (1810–)
Beskjeftigelse Militær, politiker
Medlem av Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Utmerkelser
6 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, 1. klasse av Sankta Annas orden, Den hvite ørns orden, 4. klasse av Sankt Vladimirs orden, 1. klasse med sverd av Sankt Vladimirs orden, Andreasordenen

Mikhail Nikolajevitsj Muravjov-Vilenskij (russisk: Михаи́л Никола́евич Муравьёв, født 1. oktoberjul./ 12. oktober 1796greg. i Moskva; død 29. augustjul./ 10. september 1866greg. i St. Petersburg) var en av de mest reaksjonære statsmenn og embedsmenn i Tsarrussland på 1800-tallet[trenger referanse].

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mikhail Nikolajevitsj Muravjov-Vilenskij var sønn av Nikolaj Muravjov (1768–1840). Han skal ikke forveksles med sønnesønnen Mikhail Nikolajevitsj Muravjov, som var russisk forsvarsminister mellom 1897 og 1900.

Virke[rediger | rediger kilde]

I sin tid ved Universitetet i Moskva etablert Muravjov Det matematiske selskap og ble senere dets president. Han meldte seg til tjeneste under fedrelandskrigen i 1812 og ble såret ved Borodino. I 1816 var han med på å grunnlegge det første Dekabrist-selskapene og, selv om han ikke deltok aktivt i bevegelsen etter 1820, ble han arrestert for en kortere periode av politiet etter det mislykkede opprøret i desember 1825. Noen kilder hevder at han kjøpte sin frihet ved å samarbeide aktivt med etterforskerne i å identifisere medvirkende.[trenger referanse]

Takket være formidling fra mektige slektninger ble Muravjov utnevnt til viseguvernør i Vitebsk i 1826 og til guvernør av Mogilev i 1828.[trenger referanse] I disse embeder ble han kjent for sin hardhendte russifiseringspolitikk.[trenger referanse] I Hviterussland klarte han et stykke på vei å knekke den katolske kirke.[trenger referanse] Han forbød byggingen av nye katolske kirker og omgjorde de eksisterende til ortodokse kirker og kapeller.

Muravjovs erfaringer fra novemberopprøret i 1830 overbeviste ham om at det var to grupper hovedantagonister ansvarlige for spredningen av polsk nasjonalisme, katolske prester og polske studenter.[trenger referanse] Derfor satte han som sitt viktigste mål å stenge universitetet i Vilna (Vilna = Vilnius) og å få fjernet katolske prester fra undervisningsinstitusjoner. Han skal ha sagt: «Hva russiske rifler ikke har klart å gjøre, vil bli fullført av russiske skoler».[trenger referanse]

I 1831 regjerte Muravjov guvernementet Grodno, men ble overflyttet til governementet Minsk året etter.

Muravjov ble i 1842 overdirektør for det russiske jordmålingskorpset, i 1850 medlem av riksrådet og i 1857 minister for riksdomenene. Han motsatte seg opphevelsen av livegenskapet. Hans administrasjon av statseide bondehuskoldninger viste seg katastrofal og reduserte mange av dem til bankerott.[trenger referanse]

I guvernementet Vilna fikk han omkring 9.000 personer deportert og 127 hengt.[trenger referanse]

Memoarer[rediger | rediger kilde]

Hans sønnesønn Mikhail Muravjov utgav Der Diktator von Wilna, Memoiren des Grafen M.N.M. (tysk utgave 1883).

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Adam Bruno Ulam, Prophets and conspirators in prerevolutionary Russia, Transaction Publishers, 1998, På Google Books, s. 8 }

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]