Nikolaj Muravjov
| Nikolaj Muravjov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. sep. 1768 Riga | ||
| Død | 20. aug. 1840 (71 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Utdannet ved | Université de Strasbourg | ||
| Ektefelle | Aleksandra Mikhajlovna Mordvinova | ||
| Far | Nikolaj Muravjov | ||
| Mor | Anna Volkova | ||
| Barn | Aleksandr Muravjov Nikolaj Muravjov-Karskij Mikhail Nikolajevitsj Muravjov-Vilenskij Andrej Muravjov | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
| Utmerkelser | 1. klasse av Sankta Annas orden 4. klasse av Sankt Vladimirs orden | ||
Nikolaj Nikolajevitsj Muravjov (russisk: Николай Николаевич Муравьёв, født 15. september 1768 i Riga, død 20. august 1840 i Moskva) var en russisk offiser. Han var far til Aleksandr Muravjov, Nikolaj Muravjov-Karsskij, Mikhail Muravjov-Vilenskij og Andrej Muravjov.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Muravjov ble ansatt i 1788 i den russiske flåte. Han deltok i krigen mot Sverige 1788–90 og havnet da i 1790 i svensk fangenskap, og ble løslatt etter freden i Värälä samme år.
Han var deretter kommandant på tsarinna Katarina IIs lystyacht.
Han gikk i 1796 over til landhæren som oberstløytnant og innrettet i 1797 på et gods nær Moskva en krigshøyskole for utdannelse av stabsoffiserer.
I felttogene mot franskmennene 1812–14 deltok Muravjov som greve Pjotr Tolstojs stassjhef med utmerkelse, blant annet ved Hamburgs beleiring. Han ble forfremmet til generalmajor og vendte senere tilbake til sin krigshøyskole, som han ledet til 1823 (den ble fra 1816 kalt «keiserlig akademi»).
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Muraviev, 2. Nikolaj Nikolajevitj i Nordisk familjebok (2. utgave, 1913)