Mikhail Aleksejev
| Mikhail Aleksejev | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. nov. 1857 Vjazma | ||
| Død | 8. okt. 1918 (60 år) Krasnodar[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser | ||
| Utdannet ved | Alekseev militære skole | ||
| Barn | Vera Michajlovna Aleksejeva-Borel' | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Den nye gravlunden i Beograd | ||
| Utmerkelser | 18 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (1915)
1. klasse av Sankta Annas orden (1906) 2. klasse av Sankta Annas orden (1896) Order of Saint Anna, 4th class with the inscription "For Bravery" (1878) Den hvite ørns orden (1915) 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1892) 3. klasse av Sankt Vladimirs orden (1901) 2. klasse av Sankt Vladimirs orden (1911) Gullsverd for tapperhet (1906) 4. klasse av Sankt Georgsordenen (1914) 4. klasse med sverd og bånd av Sankt Vladimirs orden (1900) 3. klasse med sverd og krans av Sankta Annas orden (1879) 1. klasse med sverd av Sankt Stanislaus-ordenen (1905) 3. klasse med sverd og krans av Sankt Stanislaus-ordenen (1879) Offiser av Æreslegionen (1903) 4. klasse av Kroneordenen (1890) Crucea „Trecerea Dunării” (1878) Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1916) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Michail Vasiljevitsj Aleksejev (russisk: Михаил Васильевич Алексеев, født 3. november 1857 i Tver i Russland, død 25. september 1918 i Jekaterinodar) var en russisk general.
Aleksejev ble offiser i 1876, deltok i den russisk-tyrkiske krig 1877-78, var lærer ved generalstabsakademiet, ble oberst i 1898 og generalmajor i 1904. Under den russisk-japanske krig 1904-05 var han generalkvartermester ved den 3. mandsjuriske armé. Deretter tjenestegjorde Aleksejev ved generalstaben og ble i 1908 generalløytnant og stabssjef i militærdistriktet Kyiv og i 1912 general og sjef for det 13. armékorps (Smolensk).
Aleksejev ble stabssjef under general Nikolaj Ivanov for den russiske Sørvestfronten ved første verdenskrigs utbrudd i august 1914. Fra mars til september 1915 var han øverstkommanderende for nordvestfronten. Da tsar Nikolaj II tog direkte kommando over krigsmakten ble Aleksejev hans stabssjef og dermed den med den største innflytelsen på den russiske krigsplanleggingen.
Da februarrevolusjonen brøt ut i mars 1917 forsøkte Aleksejev å redde monarkiet og var en av personene som overtalte tsaren til å abdisere. Fra mars til mai var Aleksejev russisk øverstkommanderende men hadde et annet syn på krigføringen enn den provisoriske regjeringen og dens sterke mann Kerenskij, og han ble derfor erstattet av Aleksej Brusilov.
Ved sin død i 1918 var Aleksejev i ferd med å organisere hvite styrker for den russiske borgerkrig.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 121202860, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Frankland:, Noble (red.): The encyclopedia of 20th century warfare, 1989, ISBN 0-517-56770-9
- (sv) Michail Aleksejev i Nordisk familjebok (2. utgave, 1922)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Mikhail Vasilyevich Alexeyev – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Mikhail Aleksejev på Internet Movie Database
- (en) Biografi på www.firstworldwar.com