Hopp til innhold

Maurblomsterfluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Microdon»)
Maurblomsterfluer
Microdon mutabilis
Nomenklatur
Microdon
Meigen, 1803
Populærnavn
maurblomsterfluer
Hører til
Microdontinae, blomsterfluer,
Aschiza,
fluer
Økologi
Antall arter: ca. 400 arter er beskrevet, fire i Norge
Habitat: Larvene lever i maurtuer. Skog og enger
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Maurblomsterfluer (slekten Microdon) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Larvene, som lever i maurtuer, har et enestående utseende. Det finnes flere hundre arter, fire av dem er funnet i Norge.

Middelsstore (8–14 mm), svært tettbygde blomsterfluer med lange antenner. Kroppen er gråsvart eller brunsvart bortsett fra scutellum som kan være oransje. Den er tett kledt med fine, lyse, korte hår. Hodet er kort og bredt, ansiktet temmelig flatt. Fasettøynene er bredt skilte hos begge kjønn, med meget kort og fin behåring. Antennene er svarte, det andre og tredje leddet er forlenget slik at antennen blir lengre enn hodet. Thorax er flat og bred, ganske matt. Scutellum er stort og flatt, bakerst med to korte pigger. Beina er korte og kraftige, brunlige, fotleddene er brede. Vingene er påfallende små i forhold til kroppsstørrelsen. Åren R4+5 har et vedheng som går bakover midt i den ytterste cellen. Bakkroppen er bredt oval.

Larven har et unikt utseende, og ligner lite på et insekt. Oversiden er hvelvet, glatt og hard, de to ånderørene (spirakler) på bakkroppen munner i en felles knøl som stikker opp bak. Ellers sitter munnåpningen på den flate undersiden, som er godt vernet mot maurene. Puppen ligner larven, men er enda mer motstandsdyktig mot angrep.

Maurblomsterfluene har larver som lever som utvikler seg i maurtuer. Larvene er beskyttet av sin harde, glatte hud og spiser av maurenes avkom. De voksne fluene besøker ikke blomster. Hannene forsvarer revirer der de venter på hunnene. Andre insekter som beveger seg inn i reviret blir jaget vekk. Selv om disse fluene ser klumpete ut med påfallende små vinger er de temmelig raske flygere. Hannen og hunnen parer seg ganske lenge og kan fly et godt stykke mens de er sammenkoblet i paring. Hunnen legger egg i barksprekker eller lignende nær maurkolonier, og larvene lever av maurenes egg og larver. Puppen har en hvelvet overside og en flat underside, og et hardt skall som verner den mot maurene.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten er utbredt over store deler av Jorden.

Systematisk inndeling med norske arter

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Kilder og litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata