Michele di Pietro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Michele di Pietro
Født18. januar 1747[1]Rediger på Wikidata
Albano LazialeRediger på Wikidata
Død2. juli 1821[1]Rediger på Wikidata (74 år)
RomaRediger på Wikidata
Gravlagt Saint Pancras CathedralRediger på Wikidata
Utdannet ved Roman CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest (1771–)[2]Rediger på Wikidata
Embete Kardinal (1801–), Cardinal-Bishop of Albano (18161820), katolsk biskop (1794–), titulærbiskop (1794–), Latin Patriarch of JerusalemRediger på Wikidata

Michele di Pietro (født 18. januar 1747 i Albano i Italia, død 2. juli 1821 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie. Fra 1800 var han titulærpatriark av Jerusalem.

Han ble utnevnt in pectore til kardinal i februar 1801 av pave Pius VII, publisert i august 1802, med Santa Maria in Via som tittelkirke.

Han ble ført til Frankrike sammen med kardinal Ercole Consalvi i desember 1809 og forvist til Semur fordi han ikke ville overvære Napoleons bryllup med Maria Louise.[trenger referanse] Han ble holdt fengslet i festningen i Vincennes fra slutten av 1810 fordi han sendte den pavelige ordre til presteskapet i Paris om ikke å anerkjenne kardinal Jean-Siffrein Maury som erkebiskop der. Han ble satt fri i januar 1813, men arrestert på nytt i april fordi han ble ansett som ansvarlig (sammen med kardinal Pacca) for å ha overtalt pave Pius VII til å trekke seg fra sin overenskomst med Napoleon. Han var en av de mest fremstående av «de svarte kardinaler» (så kalt fordi de ble nektet av Napoleon å kle seg i den røde kardinalsfarge).[trenger referanse]

Han var onkel til kardinal Camillo di Pietro (kreert 1853).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6x37r3b, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID dipim, besøkt 1. februar 2021

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Georgius Maria Lascaris 
Latinsk patriark av Jerusalem
Etterfølger:
 Francesco Maria Fenzi