Michel Benoist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Michel Benoist
Født8. okt. 1715Rediger på Wikidata
DijonRediger på Wikidata
Død23. okt. 1774Rediger på Wikidata (59 år)
BeijingRediger på Wikidata
Gravlagt Saint-SulpiceRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest, astronom, ingeniørRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata

Michel Benoist (kinesisk: 蔣友仁, pinyin: Jiǎng Yǒurén, født 8. oktober 1715 i Autun eller Dijon i Frankrike, død 23. oktober 1774 i Beijing i Kina var en Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen og som stod i den kinesiske Qianlong-keiserens tjeneste i tretti år som vitenskapsmann og ingeniør. Han er mest kjent for de fontener og andre vannkonstruksjoner han utførte for keiseren.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Michel Benoist studerte i Dijon og ved presteseminaret Saint-Sulpice i Paris. Han ble novise hos jesuittene i Nancy den 18. mars 1737.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet i Trier i 1739. Før han ble sendt til Kina som misjonær, fullførte han studier i Paris i matematikk, astronomi og hydraulikk under Nicolas-Louis de Lacaille og Louis Guillaume Le Monnier, som begge var medlemmer av det franske vitenskapsakademi. Det var under deres ledelse at pater Benoist studerte arkitektur, som forberedelse på hans virke ved Qing-keiserens hoff.

Kinamisjonene[rediger | rediger kilde]

I Kina kom han først til Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.[1]

Deretter kom han til hoffet i Beijing. ved dette tidspunkt hadde Qianlong-keiseren fullført en endring av jesuittenes rolle og spillerom. Skjønt de hadde hatt et nærvær ved hoffest siden Kangxi-keiserens regjeringstid, var deres mulighet til å misjonere etterhvert blitt drastisk redusert i Qing-tiket. Det keiserlige dekret av 1724 vær av særlig betydning, ved at det var blitt tatt drakoniske skitt for å avgrense kristendommens spredning.[2] Da Qianlong-keiserens kom til makten var jesuittenes rolle blitt endret. Som Mark Elliot sier i sen biografi om Qianlong-keiseren ble jesuittene tillatt å lære og å dokumenbtere de mandsjuiske og kinesiske språk og kultur i bytte mot deres tjeneste i Qianlong-hoffet som undersåtter. Likesom mange andre jesuitter betrådte Michel Benoist hoffområdet vel vitende om at det var usannsynlig at han noensinne skulle få vende tilbake til hjemlandet nolen gang.

En 1700-talls-gravering som viser vannklokken designet av pater Benoist og som vidert de tolv dyrene i den kinesiske stjernekretsen, foran De rolige havs hall (Haiyantang).[3]

Ved Qianlong-keiserens hoff utviklet pater Michel Benoist planer for bygningen av palasser i vestlig stil (Xi Yang Lou) i det gamle sommerpalasset. Hen var særlig engasjert med å anlegge en rekke store fontener, blant dem en «vannklokke» foran Den nasjonale freds hall. Denne klokken bestod av et fontenebasseng omgitt av tolv statuer med dyrene i den kinesiske stjernekretsen, som alle var knyttet til en av de kinesiske timer innen jordgrenssystemet. Hver av statuene ville spy vann i en time etter tur.

Pater Michel Benoist foretok også astronomiske studier og viste keiseren hvordan man benytter et teleskop. Han laget også et meget stort verdenskart og et annet kart over Kina og de omliggende områder. Han satte i stand et trykkeri som keiseren hadde mottatt som gave fra kong Ludvig XV av Frankrike, og der ble det trykket kobberstikk med motiver fra keiserens militærekspedisjoner.

En rekke litterære arbeider tilskrives også ham, blant dem en kinesisk oversettelse av Thomas av Kempis' «Imitatio Christi».

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cams, Mario. 2017. Companions in Geography : East-West Collaboration in the Mapping of Qing China (C.1685-1735). East and West : Culture, Diplomacy and Interactions, Volume 1. Leiden: Brill.
  • Charbonnier, Jean (2007-01-01). Christians in China: A.D. 600 to 2000. Ignatius Press. ISBN 978-0-89870-916-2.
  • Elliott, Mark, Emperor Qianlong: Son of Heaven, Man of the World (New York: Pearson Longman, 2009).
  • Finlay, John R. "The Qianlong Emperor's Western Vistas: Linear Perspective and Trompe L'Oeil Illusion in the European Palaces of the Yuanming Yuan." Bulletin De L'École Française D'Extrême-Orient 94 (2007): 159–93.
  • Li, Lillian (2012). "The Garden of Perfect Brightness ll: The European Palaces and Pavilions of the Yuanmingyuan: Part II." Visualizing Culture, MIT. https://visualizingcultures.mit.edu/garden_perfect_brightness_02/ymy2_essay.pdf
  • Sivin, Nathan. “Copernicus in China.” In Science in Ancient China: Researches and Reflections, 4: 1– 52. Aldershot: Variorum, 1995.
  • Sj, Benoît Vermander (2015-04-07). "Jesuits and China". Oxford Handbooks Online. doi:10.1093/oxfordhb/9780199935420.001.0001/oxfordhb-9780199935420-e-53.
  • Waley-Cohen, Joanna, Sextants of Beijing: Global Currents in Chinese History (New York: Norton, 1999).
  • Louis Pfister: Notices biographiques et bibliographiques sur les jésuites de l'ancienne mission de Chine, 1552-1773, Chang-hai, 1932-1934 (Nendeln: Kraus Reprint, 1971)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Huang Qichen: «The First University in Macau: The Colégio de São Paulo», i John W. Witek (red.): Religion and Culture: An International Symposium Commemorating The Fourth Centenary of the University College of St. Paul – Macau, 28 November to 1 December 1994, Macau: Instituto Cultural de Macau, 1999, s. 257-260
  2. ^ Charbonnier, Jean (1. januar 2007). Christians in China: A.D. 600 to 2000 (engelsk). Ignatius Press. ISBN 978-0-89870-916-2. 
  3. ^ Li, Lillian (2012). «The Garden of Perfect Brightness ll: The European Palaces and Pavilions of the Yuanmingyuan» (PDF). 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]