Michel-Richard Delalande

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Michel-Richard Delalande
Michel Richard Delalande engraving BNF Gallica.jpg
Født 15. desember 1657
Paris
Død 18. juni 1726 (68 år)
Versailles
Yrke Komponist, organist
Nasjonalitet Frankrike

Michel-Richard Delalande (også de Lalande eller bare Lalande; født 15. desember 1657 i Paris; død 18. juni 1726 i Versailles) var en fransk fiolinist, organist og komponist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Delalande var det femtende barnet til en skredder. Som barn sang han i koret i Saint-Germain-l'Auxerrois i Paris.

Fra 1672 hadde han en kort karriere som fiolinist, men fikk ikke ansettelse i operaorkesteret. I årene 1676 til 1680 ble han litt etterhvert organist i fire kirker i Paris. Han etterfulgte Charles Couperin ved St-Gervais og måtte forplikte seg til å overlate posten til forgjengerens sønn, François Couperin, straks han fylte atten år.

Ved hoffet var Delalande cembalolærer for Ludvig XIVs tre døtre. Takket være denne oppgaven fikk han anledning til å framføre sine første verdslige verk: La Sérénade (1682), Les Fontaines de Versailles (1683) og Le concert d'Esculape. Til karnevalet 1686 ble Delalandes Ballet de la jeunesse oppført i Versailles. Opprinnelig var det meningen å oppføre Lullys Armide til karnevalet, men Lully var falt i unåde hos kongen og Armide degradert til oppføring i Paris by.

I 1689, to år etter Lullys død, ble Delalande kongens musikalske yndling og fikk straks overoppsynet med hoffmusikken. Av komposisjoner dreide det seg hovedsakelig om kirkemusikk bestilt av kongen. I 1722 sørget regenten Filip II av Orléans for at Delalande ble opptatt i ridderordenen Saint-Michel.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Thematic Catalogue of the Works of Michel-Richard de Lalande (1657-1726 (2006) av Lionel Sawkins inneholder over 3000 oppføringer. Delalande etterlot seg mange versjoner av samme verk, til sammen er mer enn 300 ulike verk kjent, hvorav 71 grands motets. Han skrev også underholdningsmusikk som den kjente Sinfonies pour les Soupers du Roy, 18 orkestersuiter, balletter og variasjoner over franske julesanger, de den gang så populære «noëls».

Delalande regnes som den mest betydelige komponist av grands motets, en storslått og pompøs kirkemusikksjanger for soloister, kor og forholdsvis stort orkester som Ludvig IV var svært glad i.

Delalande fullendte en påbegynt syntese av fransk og italiensk barokkstil og viderførte Marc-Antoine Charpentiers verk. Under de kirkelige konsertene i konsertserien Concert spirituel representerte Delalandes verk Versaille-hoffets musikalske estetikk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]