Hopp til innhold

Mestre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mestre
LandItalias flagg Italia
Postnummer30171, 30172, 30173, 30174 y 30175
Retningsnummer041
Befolkning89 376[1] (2012)
Høyde o.h.3 meter
Nettsidewww.mestre.it
Kart
Mestre
45°29′26″N 12°14′17″Ø

Luftfoto av Mestre

Mestre er en by i regionen Veneto i Italia, og en frazione av kommunen Venezia, med ca. 170 000 innbyggere. Byen ligger på fastlandet, ca. 10 km vest for Venezia. Bil- og togbroen Ponte della Libertà går fra Mestre over til Venezia. Mestre er den største byen i Italia som ikke har kommunestatus. Byen har mye tung industri, en av Italias mest trafikkerte jernbanestasjoner og en stor havn.

Middelalder

[rediger | rediger kilde]

Ifølge legenden ble Mestre grunnlagt av Mesthles. Mesthles var en følgesvenn av Antenor, en mytisk figur som rømte fra Den trojanske krig, og grunnla Padova og ga regionen navnet Veneto.

Mestres opphav er usikkert, men byen har trolig vært invadert av romere, som bygde et fort her, som trolig ble ødelagt av Attila og bygd opp igjen i det 10. århundre.

Den første skriftlige kilde på Mestres eksistens stammer fra et skriv fra Otto III i 994 hvor Rambaldo, greven av Treviso, blir tildelt land i området. I 1152 anerkjente pave Eugenius III biskopen av Treviso som overhode over Mestre, og nevnte katedralen San Lorenzo, et slott og en havn ved elva Marzenego. En brann ødela slottet i 1274, og innbyggerne flyttet til en nærtliggende plass, Castelnuovo. Det finnes ikke spor etter slottet idag.

Mestres økonomi vokste på denne tiden raskt takket være havna, som var viktig for Venezias kontakt med fastlandet.

Mestre ble på 1300-tallet involvert i krigen mellom Alberico da Romano og hans bror Ezzelino da Romano. Alberico bekjempet Treviso (og derfor også Mestre), men Ezzelino okkuperte Castelnuovo fra 1245 til 1250. Brødrene kom senere til enighet, og makten ble overgitt fra biskopen til sivil makt i Treviso.

I 1317 opprustet Treviso sine styrker som svar på Cangrande I della Scalas trusler. Della Scala-familien prøvde flere ganger i 1318 å erobre byen, men noe overraskende sto byen imot hver gang. Soldatene plyndret derimot omliggende områder, og skapte en økonomisk krise. I 1323, utmattet av den lange krigen, kapitulerte de og overgav Treviso og Mestre til veronesisk dominans.

Venezia anså della Scalas kontroll over Mestre som en trussel mot deres handelsinteresser på fastlandet. 29. september 1337 beseiret ventianerne Castelnuovo, og senere, i desember 1338, også Treviso. En fredsavtale året etter satte en stopper for fiendskapet mellom Venezia og Verona.

Økt handel mellom Mestre og Venezia på 1300-tallet resulterte i byggingen av Canal Salso, fra Venezialagunen og rett inn i hjertet av byen.

Nyere tid

[rediger | rediger kilde]
Torre dell'Orologio i Mestre

På 1700-tallet var tilstanden til Castelnuovo dårlig, og store deler ble revet. Det eneste som står igjen i dag er Torre dell'Orologio.

Venetianernes kontroll over byen endte med Napoleon Is okkupasjon av Venezia 16. juli 1797, da mesteparten av Veneto ble gitt til Østerrike. Et opprør i 1848 under ledelse av Daniele Marin gjorde forsøk på å proklamere en ny venetiansk republikk. Mange patrioter fra Mestre var med på å ta kontrollen over østerrikernes fort i nabobyen Marghera. Østerrikerne gjenvant allikevel kontrollen over Mestre like etter.

Frigjøringen av Mestre 27. oktober 1848

Et forsøk på å befri Mestre ble gjort fra fortet i Marghera 27. oktober 1848. 2 000 menn, under løytnant Antonio Olivis kommando, seiret over østerrikerne på Piazza Maggiore ( i dag Piazza Ferretto). Med en styrke på over 22 000 menn og 200 kanoner tok østerrikerne tilbake byen året etter. Fortet i Marghera ble holdt under beleiring fra 4. til 26. mai, og ble truffet av over 70 000 kanonkuler. Rundt 500 på italiensk side ble drept eller skadet. De overlevende trakk seg tilbake til Venezia, som etterhvert kapitulerte den 24. august 1849.

Etter Venetos innlemmelse i Kongedømmet Italia i 1866 forble Mestre en egen kommune. 24. august 1926 ble byen, sammen med Chirignago, Zelarino og Favaro Veneto slått sammen med Venezia kommune.

Mestre i dag

[rediger | rediger kilde]

Mestre har sett en formidabel vekst i innbyggertall de siste 60 årene, over 220 000 på det høyeste. I de årene har den manglet et sentralt styre. Kommunens administrasjon har lagt vekt på å løse Venezias problemer. I motsetning til Mestre og Marghera, som lever på industri, er Venezia avhengig av sin turisme. Enkelte grupperinger har gått for egen kommunestatus for Mestre, men fire forskjellige folkeavstemninger i 1979, 1989, 1994 og 2003 har gått imot en oppdeling.

En krise i kjemiindustrien og omorganisering av de største byene i nord har i det siste ført til tilbakegang i innbyggertallet, men den er fremdeles blant de største byene i Italia. Den italienske hærens marineinfanteri, Lagunari, har sitt hovedkvarter i Mestre.

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]
  • Piazza Erminio Ferretto
  • Duomo di San Lorenzo (katedral, 17. århundre)
  • Palazzo da Re
  • Torre dell'Orologio (vakttårn, 1108)
  • Palazzo podestarile

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]