Meher Baba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Meher Baba
Meher Baba
Meher Baba i 1941
Født 25. februar 1894
Død 31. januar 1969 74 år
Æra 20. århundre
Region Østlig filosofi
Hovedinteresser Religion, metafysikk, estetikk, etikk
Påvirket av Hazrat Babajan, Upasni Maharaj

Meher Baba (devanāgarī: महर बाबा ), opprinnelig Merwan Irani, (født 25. februar, 1894 i Pune i India, død 31. januar 1969 i Meherazad i India) var en indisk filosof av persisk avstamning.

Familiens åndelige bakgrunn var fra zoroastrisme. Han var en såkalt åndelig mester og i 1954 da han var 60 år, erklærte han at han var avatar for sin tid.

Den 16 år gamle Merwan Irani

Merwan Irani fikk sin skolegang på blant andre den jesuittiske skolen St. Vincent's High School og deretter på Deccan College i Pune, det siste en av de eldste og tradisjonsrike universitetene i India. På skolen skilte han seg ikke noe spesielt ut fra de andre elevene, og viste ingen særlig interesse for åndelig spørsmål.

Først i 19 års alderen, etter å ha møtt den gamle muslimske hellige kvinnen Hazrat Babajan fattet han åndelige interesser. I 1915, da han var 22 år, ble han oppfattet for å være «Parvardigar» innen sufismen av den indiske fakiren Sai Baba of Shirdi. Han fikk også åndelig veiledning av tre andre åndelige mestere, blant andre Upasni Maharaj, som han sa hadde vist ham hans åndelige identitet som «den gamle» i 1921.

Gjennom det meste av sitt voksne liv, levde Baba i stille kontemplasjon og fra 1925 snakket han ikke med omverdenen, i stedet kommuniserte han en periode gjennom en tavle, senere gjennom sine egne form for tegnspråk.

Babas lære fokuserte på kjærlighet til andre og at veien til «virkelig lykke går gjennom å gjøre andre lykkelige». Han viste sine følgere at den beste veien går gjennom å elske Gud og alltid elske din neste. Han ønsket ikke å endre folks religiøse oppfatninger og stiftet heller ingen egen religion. Derfor hadde han elever som bekjente seg til zoroastrisme, kristendom, jødedom, hinduisme, islam, sufisme, buddhisme og sikhisme. Blant hans følgere var det også ateister og agnostikere som ikke nødvendigvis trodde på Gud, men som var tiltrukket av enkelheten i hans lære i hvordan leve et ærlig liv fylt med kjærlighet.

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til