Megacephala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Megacephala
Megacephala regalis
Nomenklatur
Megacephala
Latreille, 1802
Populærnavn
sandjegere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieLøpebiller
UnderfamilieSandjegere
Økologi
Antall arter: ca. 120
Habitat: på land og på strender
Inndelt i

Megacephala er en slekt av løpebiller (Carabidae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til ganske store, nokså brede løpebiller med lange bein, oftest mørke, kan ha lysere tegninger eller være rødlige. Hodet er stort og bredt med store, runde fasettøyne og meget store, sigdformede overkjever (mandibler), som de bruker til å gripe byttet. Antennene er forholdsvis korte og trådformede. Munnskjoldet (clypus) er bredere enn avstanden mellom antennene. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så bredt som hodet eller noe smalere, firkantet med markerte sidekanter og bakhjørner. Det har som oftest en markert midtfure som er gaffeldelt i begge ender ("dobbel Y"). Dekkvingene er vanligvis avlange, parallellsidige, litt flate uten markerte punktrader. De har gjern lyse flekker som kontrasterer mot den brune eller metallgrønne grunnfargen. De fleste flyr godt og gjerne og har velutviklede flygevinger, men noen av de større artene har disse redusert og kan ikke fly. Beina er lange og tynne.

Larvene er pølseformede med kraftige ryggplater på bryst (thorax)-segmentene og en kraftig hodekapsel med lange, sigdformede kjever. Beina er middels lange og kraftige. På det åttende kroppsleddet sitter det på ryggen et par kroker som tjener til å forankre larven i sjakten den sitter i.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Sandjegerne er dagaktive, solelskende insekter som finner byttet ved hjelp av sitt gode syn. De norske artene er alle knyttet til åpne, solrike habitater, som sandstrender, grusveier og grustak. Den vanligste arten er den fargerike grønn sandjeger (Cindela campestris) som finnes over det meste av landet og er aktiv på solskinnsdager tidlig på våren. Denne arten er gressgrønn med hvite flekker på oversiden og bronsefarget på undersiden.

Larvene lever som predatore, nedgravd i bakken, i en sjakt. De sitter i huleåpningen med de lange overkjevene klar til å fange potensielle byttedyr.

Sandjegerne finnes på alle landområder bortsett fra Antarktis og Tasmania. Da de er lette å registrere og forholdsvis lette å bestemme til art, har det blitt foreslått å bruke tallet på sandjegerarter i et område som en indikator på generelt biologisk mangfold i området. Metoden er neppe anvendelig i nordlige områder der sandjegerne er svært artsfattige.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten er utbredt over store deler av Jorda, men mangler i kalde områder.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Megacephala laevicollis
Megacephala megacephala
Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]