Mburumba Kerina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mburumba Kerina
Født6. juni 1932Rediger på Wikidata
Tsumeb
Død14. juni 2021Rediger på Wikidata (89 år)
Windhoek
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Namibias nasjonalforsamling Rediger på Wikidata
Utdannet vedThe New School
Lincoln University
St Barnabas, Windhoek
PartiSWAPO
NasjonalitetNamibia

Mburumba Kerina (opprinnelig William Eric Getzen, født 6. juni 1932 i Tsumeb i Sørvest-Afrika, død 14. juni 2021 i Windhoek i Namibia) var en namibisk politiker, akademiker og forfatter. Han var medstifter av SWAPO, NUDO og FCN, og grunnlegger av en rekke mindre politiske partier. Han var medlem av Namibias grunnlovsforsamling, samt nasjonalforsamlingen og nasjonalrådet. Det var Mburumba Kerina som utmyntet navnet «Namib» for den uavhengige staten Namibia i Sørvest-Afrika.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kerinas bakgrunn var av folkegruppene ovambo og ovaherero,[1] og var også oldebarn av den oppdagelsesreisende handelsmannen Frederick Thomas Green, hvorfra han tok sitt etternavn (Kerina = «grønt» på språket otjiherero).[2] Mburumba ble født i Tsumeb,[3] men vokste opp i Walvis Bay. Han gikk på skole i Windhoeks Old Location hvor han gikk på St Barnabas Anglican Church School. Under skolegangen kom han i kontakt med pastor Michael Scott, som senere skulle gjøre det mulig for ham å studere i USA, og bli en av de første til å rette bønneskriv til De forente nasjoner om sitt hjemlands selvstendighet.[4]

Han dro til USA i 1953 og studerte ved Lincoln University i Pennsylvania. Han ble uteksaminert med en Bachelor of Arts i 1957. Kerina ble deretter stipendiat ved New School for Social Research i New York City, og mellom 1960 og 1962 tok han doktorgrad ved Padjadjaran-universitetet i Bandung i Indonesia.[5] Mens han var i Indonesia fikk Kerina audiens for daværende president Sukarno, som ifølge Kerina oppmuntret ham til å finne et bedre navn for Sørvest-Afrikas territorium, hvis uavhengighet han kjempet for. Kerina skrev deretter et innlegg i en indonesisk publikasjon om et ennå ikke skapt land Namib og dets nasjonalistiske bevegelse, tilhengerne av namibianismen.[4] At det var Kerina som hadde kommet frem til navnet «Namib» er blitt alment anerkjent, skjønt Sam Nujoma, Namibias grunnleggerpresident, blir ofte kreditert for justeringen av navnet til «Namibia».[6]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Pådriver overfor FN[rediger | rediger kilde]

Fra 1956 og utover var Kerina blant de første som på vegne av Herero Chiefs' Council petisjonerte FN om å innrømme Sørvest-Afrika dets uavhengighet. Andre som var ute i samme ærend, var pastor Michael Scott, Hosea Kutako, Hans Beukes, Markus Kooper, Ismael Fortune, talsmann Jariretundu Kozonguizi og Namibias grunnleggende president Sam Nujoma.[2]

I 1959 ble det etablert to viktige namibiske svarte nasjonalistpartier: South West Africa National Union (SWANU) og Ovamboland People's Organization (OPO). SWANU hadde sin base blant herero-befolkningen, mens OPO ble grunnlagt som en organisasjon for ovambofolket.[7] I desember ga Old Location Uprising i Windhoek frigjøringskampen en ny retning. Etter protester og en effektiv boikott av kommunale tjenester fra Main Location-beboere, åpnet politiet skudd mot demonstrantene, drepte 11 og såret 44 andre. En bror av Kerina var blant de drepte.[2] Hendelsen var en av faktorene som førte til grunnleggelsen av SWAPO[8] ved å tvinge samfunnsledere fra OPO i eksil, blant dem Sam Nujoma.[9] Det er trolig også en av hovedårsakene til at SWAPO skulle legge mindre vekt på petisjoner og fredelig opposisjon, og etterhvert å gjøre uavhengighetskampen til en væpnet konflikt.[10]

Både OPO og SWANU innså snart at en bredere gruppe ville tjene de nasjonalistiske interessene bedre. SWANU-grunnlegger Fanuel Kozonguizi og OPO-leder Sam Nujoma drøftet om en sammenslåing av OPO og SWANU ville oppnå dette resultat, men Kerinas forslag om å utvide OPO til South West Africa People's Organization (SWAPO) ble implementert i 1960, hovedsakelig fordi SWANU ikke hadde full støtte fra Herero Chiefs' Council. Kerina ble en av SWAPOs medstiftere, og var den som foreslo navnet.[11]

Brudd med SWAPO[rediger | rediger kilde]

Forskjellen i foretrukne metoder for å lede hjemlandet til uavhengighet førte snart til at det oppstod forskjellige fraksjoner innen SWAPO. Kerina var på den moderate siden, og likte ikke vold. Han ble ekskludert i 1962 for offentlig å diskutere dannelsen av et nytt parti[12]. Morgan Norval skriver:

« Imidlertid var alt ikke bra [...]. En voksende kløft utviklet seg mellom de moderate og hardlinerne. Hardlinerne, ledet av Nujoma, insisterte på å forberede til frigjøringskrig. De så med forakt på de som søkte en politisk løsning på uavhengighetsspørsmålet i Namibia.»[13]

I 1964 kom Kerina tilbake fra USA og forsøkte forgjeves å komme inn i Sørvest-Afrika. Han ble i Bechuanaland (i dag Botswana) en tid, men ble snart utvist derfra og flyttet til Tanzania. I september 1965 ble National Unity Democratic Organization (NUDO) grunnlagt av Kerina, Clemens Kapuuo og Hosea Kutako. NUDO var på den tiden en organisasjon som hovedsakelig hadde herero-tilhengere. Den ble opprettet på forslag av Herero Chiefs' Council.[2][5]

I 1966 brøt Kerina med Herero Chiefs 'Council (og i forlengelsen av det med NUDO) igjen. Samme år etablerte han South West Africa National United Front (SWANUF) i et forsøk på å forene SWANU og NUDO. Forsøket lyktes ikke; de to partiene forble delvis motstridende. SWANUF opphørte sin virksomhet på slutten av 1970-tallet.[2]

Den namibiske uavhengighetskrigen, som snart eskalerte til den sørafrikanske grensekrig, startet i august 1966.[14] Senere samme år opphevet FNs generalforsamling Sør-Afrikas mandat til å styre Sørvest-Afrika, og opprettet stillingen som FNs kommisjonær for Namibia.[15]

Turnhallekonferansen[rediger | rediger kilde]

I mellomtiden forsøkte de hvite innbyggerne i Sørvest-Afrika og de konservative svarte medlemmene av befolkningen, blant dem Kerina, å begrense volden og bevare status quo. Den sørafrikanske regjering håpet at ved hjelp av begrensede reformer og kompromisser ville et bredt spekter av urbefolkningen oppgi sin støtte til væpnet motstand. Dette var målet med Turnhallekonferansen, en kontroversiell konferanse holdt i Windhoek fra 1975 og 1977, og som hadde til oppgave å utvikle en grunnlov for et selvstyrt Namibia under sørafrikansk kontroll. Sponset av den sørafrikanske regjering fastla Turnhallekonferansen rammene for Sørvest-Afrikas styre fra 1977 til uavhengigheten i 1989.[16]

Turnhallekonferansen ble kritisert for å komme med «pseudoreformer»,[16] befeste rasesegregeringen av Namibias befolkning, og indirekte forsterke den hvite befolknings økonomiske og politiske makt. [17] Flere svarte delegater ønsket imidlertid denne begynnenlse av en institusjonalisert kommunikasjon mellom partene velkommen. [18] Kerina deltok ikke på konferansen - han kom bare tilbake fra USA i 1976 etter plenarmøtene - men han støttet resultatet. Han skrev i 1977: [19]

« Den konstitusjonelle konferanse [...] har skapt en rolig atmosfære der hele Namibias folk revurderer [...] territoriets institusjoner i en rundbordskonferanse av likemenn dedikert til gjensidig sameksistens og overlevelse. Denne historiske utvikling er i samsvar med store resolusjoner fra FN, rådgivende kjennelser fra Den internasjonale domstol og Lusakamanifestet.

Han kritiserte også FNs generalforsamlings beslutning fra 1972 om å anerkjenne SWAPO som 'den eneste legitime representant' for Namibias folk: [20]

«Det er virkelig uheldig at FN prematurt er blitt forledet til anerkjennelse av én namibisk stammefaksjon som «den eneste autentiske representant»-gruppe for alle namibiere på bekostning av flertallet av befolkningen.

Etter Turnhallekonferansen initierte Kerina en rekke politiske bevegelser i Sørvest-Afrika. Han grunnla Namibia Patriotic Coalition (NPC) i 1978 som inngikk en allianse med Rehoboth Liberation Front (LF) og Liberal Party. NPC ble snart avviklet og ble reetablert i 1982 under navnet Namibia National Democratic Coalition (NNDC). I 1988 grunnla Kerina Federal Convention of Namibia (FCN) sammen med Hans Diergaardt, som ble dens president. [2]

Mellom 1953 og namibiske uavhengighet i 1990 bodde Kerina i USA, men besøkte ofte Namibia for lengre perioder. I USA virket han som akademiker, og innehadde både administrative og akademiske stillinger, ofte parallelt, ved forskjellige institusjoner. Kerina hadde lektorstilling ved New York City School of Visual Arts (1966–1968) og en assistent- og senere lektorstilling ved Brooklyn College ved City University of New York (1968–1971). Mellom 1982 og 1992 arbeidet han som konsulent. [5]

Det uavhengige Namibia[rediger | rediger kilde]

Ved namibiske parlamentsvalg i 1989 som la den siste byggestenen for Namibias uavhengighet, fikk FCN ett sete i den konstituerende forsamling i Namibia; det gikk til Diergaardt. Da han trakk seg av helsemessige grunner, overtok Kerina hans plass, og ble valgt til nestleder for forsamlingen. [21] Etter Namibias uavhengighet i 1990 tok han også FCNs sete i Namibias nasjonalforsamling, men trakk seg senere it i det samme året. [5]

Kerina kom tilbake til aktiv politikk i 1998 som regional rådmann for valgkretsen Aminuis på valglisten for Democratic Turnhalle Alliance (DTA). Han ble deretter valgt til å tjene i Nasjonalrådet. I 2003 forlot han DTA og ble med på NUDO. Han ble ekskludert i 2005, angivelig for misbruk av midler, en beskyldning han nektet.

I 2009 ble han igjen medlem av SWAPO. [6] På spørsmål om hvorfor han endret sin politiske tilhørighet så ofte, sa Kerina: «Jeg er en politisk maratonløper. Jeg startet i SWAPO, og nå er jeg løper den siste etappen».[22]

Siste år[rediger | rediger kilde]

Kerina var gift med Evelhardine Kapuuo-Kerina, som døde i i mai 2015 på Roman Catholic Hospital i Windhoek. Den 5. mai 2017 giftet han seg med Naomi Kikii Zauana. Hun døde bare en måned senere 5. juni 2017, i en alder av 54 år.[23]

Kerina bodde i Windhoek, i forstaden Katutura.[24]

I 2019 oppkalte Windhoek tidligere Bahnhof Street i Windhoek sentrale forretningsdistrikt etter ham som anerkjennelse for sin rolle i kampen for namibisk uavhengighet.[25]

Kerina døde av covid-19 i Windhoek 14. juni 2021. Han ble 89 år gammel.[26]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norval, Morgan (1989). «Death in the Desert: The Namibian Tragedy, 6». SWAPO: A Marxist-Leninist Organisation. Washington DC: Selous Foundation Press (via namibweb.com). s. 57–66. ISBN 0-944273-03-3. 
  2. ^ a b c d e f Dierks, Klaus. «Biographies of Namibian Personalities, K». klausdierks.com. Besøkt 2. april 2013. 
  3. ^ Mupetami, Limba (9. september 2014). «The Man Who Named Namibia – Mburumba Kerina». The Namibian. 
  4. ^ a b Ndjebela, Toivo (30. september 2011). «'I am politics' John the Baptist'». New Era. via allafrica.com. 
  5. ^ a b c d Hopwood, Graham. «Who's Who, Mburumba Kerina». Guide to Namibian Politics. Namibia Institute for Democracy (NID). Arkivert fra originalen 11. juni 2011. Besøkt 2. april 2013.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 11. juni 2011. Besøkt 20. juni 2021. 
  6. ^ a b «Prof. Kerina sluit weer by Swapo aan». Die Republikein (afrikaans). 16. april 2009. Arkivert fra originalen 20. august 2021. Besøkt 20. juni 2021. 
  7. ^ The South West Africa Namibia Dispute: Documents and Scholarly Writings on the Controversy Between South Africa and the United Nations. Perspectives on Southern Africa Series. University of California Press. 1973. s. 217–219. ISBN 0520026144. 
  8. ^ Peter N. Stearns and William Leonard Langer. The Encyclopedia of World History: Ancient, Medieval, and Modern, Chronologically Arranged, 2001. Page 1070.
  9. ^ Klaus Dierks. «Chronology of Namibian History, 1959». Besøkt 5. april 2013. 
  10. ^ Reginald Herbold Green (red.). «Namibia». Encyclopædia Britannica. Besøkt 15. februar 2012. 
  11. ^ Tonchi, Lindeke & Grotpeter 2012, s. 396–398.
  12. ^ Klaus Dierks. «Chronology of Namibian History, 1962». Besøkt 5. april 2013. 
  13. ^ Norval, Morgan (1989). «SWAPO: A Marxist-Leninist Organisation». Death in the desert : the Namibian tragedy. Washington, D.C.: Selous Foundation Press. ISBN 0-944273-03-3. OCLC 21133289. 
  14. ^ Petronella Sibeene (13. september 2011). «Swapo Party Turns 49». New Era. 
  15. ^ BBC News - Timeline: Namibia
  16. ^ a b Napierala, Nils (2010). Namibia zu Zeiten des Kolonialismus und der Mandatsherrschaft. GRIN. s. 16. ISBN 978-3-640-74284-4. Besøkt 8. september 2011. 
  17. ^ Landis 1977, s. 21.
  18. ^ Seiler 1982, s. 693–694.
  19. ^ Kerina 1977, s. 197.
  20. ^ Kerina 1977, s. 198.
  21. ^ Tonchi, Lindeke & Grotpeter 2012, s. 85.
  22. ^ «Wieder gewechselt. Mburumba Kerina setzt politische Odyssee fort». Allgemeine Zeitung. 16. april 2009. Arkivert fra originalen 19. april 2009. Besøkt 20. juni 2021. 
  23. ^ Kangootui, Nomhle (7. juni 2017). «Kerina's wife dies». The Namibian. s. 5. 
  24. ^ Coetzee, Pearl. «Kerina celebrates 80th birthday». The Namibian. 
  25. ^ «Kerina to have street named after him». The Namibian. NAMPA. 2. juni 2019. 
  26. ^ «Kerina dies from Covid-19». Informanté. 14. juni 2021. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mburumba_Kerina&oldid=23634901»