Matsvinn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Spiselige grønnsaker og frukt kastet i Luxembourg.

Matsvinn er når spiselig mat kastes eller brukes til noe annet enn menneskemat. En tredjedel av mat som produseres i verden blir aldri spist fordi at maten blir ødelagt eller kastet. All maten som blir kastet ville vært nok til å fø alle jordas sultne mennesker og det regnes med at omtrent 1 milliarder mennesker i verden er feilnært.

Matsvinn i ulike land[rediger | rediger kilde]

USA er et av landene med høyest matsvinn, mens Japan og Sør-Korea har noe av det laveste matsvinnet i verden. I USA kastes det ca. 40 millioner tonn hvert år. Det regnes med at 10 % av I-landenes klimautslipp skyldes produksjon av mat som blir kastet.[1]

Reaksjon[rediger | rediger kilde]

Både FN og miljøorganisasjoner ønsker å redusere matsvinnet. Det er i tillegg en del av FNs bærekraftsmål.[2]

Det er også noen miljøaktivister som har blitt med i friganismebevegelsen hvor de lever av den spiselige maten som blir kastet av butikker og matkjeder, i håp om å redusere svinnet. Når de leter i kontainere, blir det kalt for «søppeldykking». Bevegelsen startet på 60-tallet, men ble ikke vanligere før på 2000-tallet. Søppeldykking er noe som foregår i flere land, og både frivillige og fattige velger å gjøre det.[1][3][4]

Matsvinn i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge kastes det totalt mellom 355 000 og 385 000 tonn mat årlig av både bedrifter og privatpersoner.[5][6][7]

Ca. 60 % av matavfallet stammer fra private husholdninger og det tilsvarer rundt 230 000 tonn mat per 2016. Husholdningenes andel kunne mette en halv million mennesker og tilsvarer årlig utslipp fra 260 000 biler. Det har også blitt anslått at en gjennomsnittsperson i Norge kaster rundt 42 kg. mat hvert år og det tilsvarer 13 % av forbruket, altså hver åttende handlepose.[6]

Tiltak mot matsvinn[rediger | rediger kilde]

I 2015 ble det inngått en intensjonsavtale om å redusere matsvinn mellom forskjellige departementer og matbransjer i Norge. Målet er å halvere matsvinnet innen 2030 og å følge FNs bærekraftsmål. Myndighetene satte av 900 000 kroner til prosjektet. To av tiltakene de har satt i gang er «ForMat» og Matsentralen i Oslo. «ForMat» går ut på at bedrifter møtes for å diskutere om hvordan de skal redusere matsvinn, mens Matsentralen deler ut mat til veldedighetsorganisasjoner.[2][8][9]

Både Q-Meieriene og TINE begynte å merke produktene sine med «ikke dårlig etter» og «best før» for å få færre forbrukere til å kaste maten etter anbefalingsdatoen. Mange tror at produktet blir dårlig etter at det har gått ut på dato selv om den ofte holder seg lengre. Grunnen til at butikkene stempler produktene sine med en tidligere holdbarhetsdato enn når produktet vanligvis blir dårlig er fordi at det er ingen garanti for at den varer så lenge og for å forsikre seg at de får fornøyde kunder.[10][11][12]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Storrønningen, Arne. «Matsvin(n)». Framtiden.no. Besøkt 26. september 2019. 
  2. ^ a b «Restaurant- og matfag Vg1 - Intensjonsavtalen for å redusere matsvinn - NDLA». ndla.no. Besøkt 26. september 2019. 
  3. ^ Winger, Alexander. «Astrid finner middagen i søpla». Nettavisen (norsk). Besøkt 26. september 2019. 
  4. ^ Sterud, Kristine (15. november 2015). «Vil fôre folk med mat fra søpla». NRK. Besøkt 26. september 2019. 
  5. ^ Matvett (5. januar 2018). «Om matsvinn». Matvett (norsk). Besøkt 26. september 2019. 
  6. ^ a b Sjuve, Christopher (25. september 2017). «Slik berøres du når Norge skal halvere matsvinnet: - Dette er verdens mest ambisiøse avtale». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 26. september 2019. 
  7. ^ Lindahl, Håkon. «Norsk matsvinn kan mette 800.000 mennesker». Framtiden.no. Besøkt 26. september 2019. 
  8. ^ miljødepartementet, Klima-og (22. juni 2016). «Matsvinn skal reduseres». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 26. september 2019. 
  9. ^ miljødepartementet, Klima-og (7. mai 2015). «Avtale om redusert matsvinn». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 26. september 2019. 
  10. ^ journalist, Bård Amundsen (17. januar 2016). «Mest mat kastes hjemme hos deg». forskning.no (norsk). Besøkt 26. september 2019. 
  11. ^ Karlsen, Mina Liavik (11. mai 2017). «- Se godt på disse bildene. Dette er mat som er reddet fra søpla». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 26. september 2019. 
  12. ^ Moflag, Tuva (2. august 2013). «Nordmenn har datoskrekk». DinSide.no (norsk). Besøkt 26. september 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]