Mathias von Brudzewo-Mielzynski

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mathias von Brudzewo-Mielzynski
Nowina doliwa.jpg
Mathias von Brudzewo-Mielzynski, ca. 1920.
Født13. oktober 1869
Köbnitz i Provinsen Posen i Kongeriket Preussen
Død9. januar 1944 (74 år)
Wien
Beskjeftigelse Offiser, politiker, grunneier
Nasjonalitet Polen
Riksdagsmedlem
1903–1914
ValgkretsRegierungsbezirk Posen

Mathias von Brudzewo-Mielzynski (født Maciej Ignacy Przecław Mielżyński 13. oktober 1869 i Köbnitz (Chobienice) i Provinsen Posen i Kongeriket Preussen, død 9. januar 1944 i Wien) var en polsk godseier, kavalerioffiser og politiker.

Han ble født inn i den polske adelen som sønn av grev Joseph von Brudzewo-Mielczynski (1824–1900), som eide riddergodset i Köbnitz og satt i Preußisches Herrenhaus.[1] Han fikk sin skolegang i Berlin, Lissa og Schneidemühl, hvoretter han forfulgte sine kunstneriske interesser som elev ved malerskolen i München. Han innredet også sitt eget atelier. Deretter søkte han en militær utdannelse og tjenestegjorde i mange år som befal ved det 1. prøyssiske kyrassérregiment i Breslau.[2]

I 1897 tok han avskjed fra militæret og vendte tilbake til godset i Köbnitz. Han skrev også om politiske og litterære emner for ulike polske aviser. I 1903 ble han innvalgt i den tyske Riksdagen fra Posen, som representant for Den polske listen.[3][4] Høsten 1909 ble han bøtelagt for å ha uttalt på et offentlig møte at «tyskerne behandlet polakkene som beist og ville dyr».[2]

Han giftet seg i 1896 med grevinne Felicia von Potocka. De fikk en sønn, som ble oppdratt av farbroren og ble kunstmaler i Posen; og to døtre, som ble oppdratt i et kloster i Galicia. Etter 1902 var ekteskapet konfliktfylt som følge av grevinnens gjentatte utroskap. De var separert i 2½ år, men fant sammen igjen i september 1913.[5]

Like før jul i 1913 skjøt han og drepte sin hustru og hennes nevø og elsker, grev Alfred von Mianczynski. Han hevdet å ha handlet i affekt og truffet grevinnen med et uhell. Han meldte seg selv for politiet morgenen etter og trakk seg fra Riksdagen, men fikk ikke etterkommet sine anmodninger om å bli løslatt fra varetekt mot kausjon. Juryutvelgelsen tidlig i 1914 hadde sterke nasjonale overtoner, fordi forsvaret motsatte seg alle tyske embedsmenn og godseiere, og aktor alle polakker, så juryen måtte bestå av «prøyssiske småbønder og kontorister». Karaktervitner og brev som ble fremlagt for retten, gjorde at retten fant det bevist at grevinnen og hennes nevø hadde hatt et utenomekteskapelig forhold lenge før drapene, og grevinnen en rekke andre forhold. Grev Brudzewo-Mielzynski ble frikjent. Saken fikk vid omtale, også i norske aviser.[2][5][6][7][8]

I 1920 gikk han inn i hæren for den andre polske republikk, hvor han snart ble oberstløytnant. I 1921 han en ledende skikkelse i den tredje oppstanden i Øvre Schlesien og gikk under pseudonymet Nowina Doliwa.

Under den andre verdenskrig bodde han i Warszawa og Wien under oppsyn av Gestapo.

Grev Brudzewo-Mielzynski var gudfar til prins Bernhard zu Lippe-Biesterfeld, senere prinsgemal av Nederland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kneschke, Ernst Heinrich (1854). Deutsche Grafenhäuser der Gegenwart. 3. Leipzig: T.O. Weigel. s. 245–246. 
  2. ^ a b c «Morddramaet paa Dakovmokre[sic]». Nidaros: 2. 3. januar 1914. 
  3. ^ Reibel, Carl-Wilhelm (red.) (2007). Handbuch der Reichstagswahlen 1890–1918. Bündnisse, Ergebnisse, Kandidaten, Erster Halbband. Handbücher zur Geschichte des Parlamentarismus und der politischen Parteien. 15. Düsseldorf: Droste Verlag. s. 268–273. ISBN 978-3-7700-5284-4. 
  4. ^ Specht, Fritz og Schwabe, Paul (1904). Die Reichstagswahlen von 1867 bis 1903. Eine Statistik der Reichstagswahlen nebst den Programmen der Parteien und einem Verzeichnis der gewählten Abgeordneten. Berlin: Verlag Carl Heymann. s. 56. 
  5. ^ a b «Mordprocessen imot grev Mielzynsky». Fremtiden: 4. 23. februar 1914. 
  6. ^ «Dobbeltmordet i Posen». Aftenposten (aften utg.): 3. 21. februar 1914. 
  7. ^ «Grev Mielzynski sindssyk?». Trondhjems Adresseavis: 4. 21. januar 1914. 
  8. ^ «Polish tragedy. Red count’s revenge». The Western Argus: 43. 3. mars 1914. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]