Mastigus
| Mastigus | |||
|---|---|---|---|
 Mastigus dalmatinus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Mastigus Latreille, 1802 | |||
| Populærnavn | |||
| perlebiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Kortvinger | ||
| Underfamilie | Perlebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 5 | ||
| Habitat: | på land, mellom løvstrø, under steiner, i død ved og i maurtuer | ||
| Inndelt i | |||
Mastigus er en slekt av små biller som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae).[2] De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Mange av artene kan ligne på små maur.
Utseende[rediger | rediger kilde]
Små til middelsstore (5-7 millimeter), slanke, brunlige til svarte biller, som oftest forholdsvis slanke og blanke, nakne eller med oppstående hår. Disse artene er litt større enn mange andre perlebiller. Hodet er lite og mer eller mindre rundt, og skilt fra brystet med en tydelig "hals". Fasettøynene er små og utstående med ganske få fasetter, noen arter mangler fasettøyne. Antennene er ganske lange og kraftige, trådformede eller svakt kølleformede, og består av 11 ledd, det innerste leddet lengre og tykkere enn de andre. Palpene er ofte forholdsvis lange og kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis omtrent så langt som bredt og mye smalere enn dekkvingene. Ofte har det en tverr-rekke av dype groper nær roten. Dekkvingene dekker vanligvis hele bakkroppen. De er ofte ovale på form og bredest omkring midten. Hos mange arter har de noen dype groper ved roten. Beina er forholdsvis lange med fortykkede lår, ellers slanke. Fremlåret er ofte kledt med "sugekopper" som hjelper dem holde fast på byttet. Føttene er fem-leddete.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall. Billene er ganske vanlige på litt fuktige steder, som i løvstrø, under steiner og i råtten, død ved. En god del arter lever i maur- eller termitt-tuer.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Slekten forekommer i Sør-Europa og det sørlige Afrika.
Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]
- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
- Familien kortvinger, Staphylinidae Latreille, 1802
- Underfamilien perlebiller, Scydmaeninae Leach, 1815
- Gruppe Mastigitae Fleming, 1821
- Stammen Mastigini Fleming, 1821
- Slekten Mastigus Latreille, 1802 [3]- 5 arter
- Mastigus andrae Lhoste, 1938
- Mastigus caffer Boheman, 1851
- Mastigus deustus (Thunberg, 1787)
- Mastigus hottentotus (Leleup, 1968)
- Mastigus spinicornis (Fabricius, 1787)
- Slekten Mastigus Latreille, 1802 [3]- 5 arter
- Stammen Mastigini Fleming, 1821
- Gruppe Mastigitae Fleming, 1821
- Underfamilien perlebiller, Scydmaeninae Leach, 1815
- Familien kortvinger, Staphylinidae Latreille, 1802
- Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
- Underordenen Polyphaga
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. november 2020. Besøkt 15. november 2020.
- ^ Latreille, P.A. 1802. Histoire naturelle, générale et particulière des crustacés et des insectes. Ouvrage faisant suite à l’histoire naturelle générale et particulière, composée par Leclerc de Buffon, et rédigée par C.S. Sonnini, membre de plusieurs sociétés savantes. Familles naturelles des genres. Tome troisième. F. Dufart, Paris, xii + pp. 13–467
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Mastigus i Encyclopedia of Life
- (en) Mastigus i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Kategori:Mastigus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Mastigus – detaljert informasjon på Wikispecies
