Martin John O’Connor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Martin John O’Connor
Født18. mai 1900Rediger på Wikidata
Scranton
Død1. des. 1986Rediger på Wikidata (86 år)
Wilkes-Barre
BeskjeftigelseKatolsk prest (1924–), katolsk biskop (1943–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedCatholic University of America
St. Mary's Seminary and University
NasjonalitetUSA
Erkebiskop O'Connor ledsager USAs First Lady, Jacqueline Kennedy, på besøk på North American College, under hennes besøk til Vatikanet i 1962.

Martin John O’Connor (født 18. mai 1900 i Scranton i Pennsylvania i USA, død 1. desember 1986 i Wilkes-Barre) var en amerikansk erkebiskop, diplomat for Den hellige stol og første president i Den pavelige kommisjon for sosial kommunikasjon.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Martin John O'Connor var det eneste barn til læreren John O'Connor og hans kone Belinda Caffrey. Foreldrene hans døde da han var ung. Etter å ha fullført videregående skolegang ved St. Thomas College i Scranton og tjenestegjort i U.S. Army i første verdenskrig, dro han til Roma, hvor han ble seminarist ved Pontifical North American College.

Prest[rediger | rediger kilde]

Den 15. mars 1924 ble han ordinert til prest i Roma, hvor han også oppnådde doktorgrader i teologi og kanonisk rett. I 1927 vendte han tilbake til Scranton og arbeidet som redaktør og utgiver av kirkelige publikasjoner. Fra 1934 til 1943 var han kapellan ved Scranton Cathedral.

Biskop[rediger | rediger kilde]

Pave Pius XII utnevnte ham 14. november 1942 til titulærbiskop av Thespiae og hjelpebiskop i Scranton. Han mottok sin bispeordinasjon 27. januar 1943 av biskopen av Scranton, William Joseph Hafey; medkonsekratorer var Gerald Patrick Aloysius O'Hara, biskop av Savannah-Atlanta, og George Leo Leech, biskop av Harrisburg. I tillegg til sine plikter som hjelpebiskop var O'Connor sogneprest for St. Mary's Church i Wilkes-Barre inntil han ble kalt til Roma igjen i desember 1946 for å gjenetablere Pontifical North America College, som var blitt oppgitt under andre verdenskrig. Anlegget ble gjenåpnet i 1948 og ble administrert av ham til 1964.

I januar 1948 gjorde pave Pius XII ham til president for den nyopprettede pavelige kommisjon for sosial kommunikasjon, og O'Connor ledet pressekontoret til Den hellige stol. Pave Johannes XXIII utnevnte ham til sekretær for de offisielle kunngjøringene i løpet av forberedelsene til Det andre Vatikankonsil. O'Connor deltok på alle fire sesjoner av konsilet, og i 1963 ledet han pressekomiteen for den andre sesjonen i rådet.

I 1959 ble han elevert til titulærerkebiskop av Laodikea i Syria. Fra 1965 til 1969 var han nuntius til Malta.

Pave Paul VI aksepterte hans aldersrelaterte oppsigelse 8. september 1971.

Erkebiskop O'Connor trakk seg tilbake til USA i 1979 og døde på et sykehus i Wilkes-Barre.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ catholic-hierarchy.org oconmj, lest 5. desember 2021