Martin Ekenberg

Martin Ekenberg
Født		12. mars 1870 Töreboda
Død		februar 1910
Beskjeftigelse		Kjemiker, filosof
Nasjonalitet		Sverige
Utmerkelser		Polhemsprisen (1900)

Martin Birger Natanael Ekenberg, alias Justus Felix eller Ziskas, (født 12. mars 1870 i Töreboda, død februar 1910 i London) var en svensk oppfinner. Han har blitt mest kjent for at han 1904 konstruerte og sendte det som er blitt kalt for verdens første dokumenterte brevbombe.

Biografi

Han utdannet seg innen kjemi og teknikk ved högskolan i Stockholm og fikk en doktorgrad i filosofi ved universitetet i Königsberg, Tyskland.

I 1900 ble han belønnet med Polhemsprisen for hans "undersøkelser og eksperiment for å finne ut av muligheten for en mekanisk fiskesløying".

Etter en serie bombeattentater i Sverige, mellom 1904 og 1909, ble Ekenberg pågrepet i London. Han vedgikk allikevel aldri selv attentatene og i februar 1910 døde han plutselig etter at en britisk domstol hadde besluttet å utlevere ham til Sverige. Det spekuleres i at han tok sitt liv ved hjelp av en gift som var vanskelig å oppdage.

Foruten brevbomben oppfant han også en maskin som kunne kondensere melk eller kaffe. Han fant også opp en metode for å raffinere fiskeolje fra sild til maskinolja og han presenterte et forslag på hvordan man kunne effektivisere fiskeindustrien gjennom å utføre mye av konserveringen og desslike ute til havs direkte på fiskebåtene.

Hendelseforløpet med brevbombene

Hendelsene ble innledet den 19. august 1904 med at en brevbombe eksploderte i hendene på stockholmsdirektøren Karl Fredrik Lundin, som allikevel klarte seg med lettere skader. Dette var verdens første dokumenterte anvendelse av en brevbombe. Russiske anarkister og nihilister ble raskt anklaget for forbrytelsen av media, men etter en par dager kom et prospektkort i posten til Karl Fredrik Lundins firma som ble avsluttet med ”Du er moden, har en tidligere arbeider hos deg bestemt.” Flere brev som ankom seinere forsøkt åpenbart å rette mistanker mot bedriftens tidigere direktør, G F Wahlenius. Politiet kunne raskt avskrevet ham som mistenkt. Brevene ga allikevel politiet mistanken om at attentatmannen var noen i Lundins bekjentskapskrets.

Mannen bak forbrytelsen var oppfinneren Martin Ekenberg og hans drivkraft skal ha vært hevn og bitterhet. Hans første offer Karl Fredrik Lundin, hadde for eksempel lagt ned utviklingen av et apparat for å bestemme fettinnholdet i melk som Ekenberg hadde utviklet for Aktiebolaget Separator. En annen gjennomgående detalj i Ekenbergs attentat var at han på en smart måte hadde utnyttet offerets bekjentskapskrets og det aktuelle politiske klimaet for å forsøke å rette mistanker mot en annen person eller organisasjon.

Det andre attentatet

Ved det neste attentatet, kalt den valentinske parfymeflasken, eksploderte en brevbombe den 4. mai 1905 på postkontoret i Linnégatan i Stockholm. Forsendelsen hadde blitt delt ut, men seinere levert tilbake ettersom adressaten ikke ville ha det reklameproduktet som det var påstått fantes i flasken. Tre posttjenestemenn ble relativt hardt skadet, hvorav postbudet Johan Gottfrid Sundsvall ble hardest rammet, da en kork trengte igjennom leppen hans og splittet en tann, glassplinter fløy inn på øynene hans og bare to fingrer ble reddet på hans venstrehånden hans. Det tiltenkte offeret for bomben var ankerettstjenestemannen Alfred Valentin. Et par dager seinere kom to brev poststemplet i Berlin som inneholdt sterke antisemittiske innslag, der Valentin ble kalt ”den jødiske parasitten Alfred Valentin” og attentatmannen utgir seg for å tilhøre et internasjonalt liga av politiske spioner.

Det tredje attentatet

Neste attentatet kom først i 1909 når direktøren for Sveriges allmänna exportförening, John Hammar, den 9. oktober mottok en pakke. I pakken lå halve framsiden av et nummer av det anarkistiske tidsskriftet Brand og en svart pappsylinder. Da Hammar tok av lokket på pappsylinderen ble en eksplosjon utløst som slet av tommelen og pekefingeren på høyrehånden hans. Noen uker tidigere hadde Ekenberg sendt brev til avisene Aftonbladet og Social-Demokraten der han utga seg for å være Justus Felix, formann for den Socialdemokraternas Domstol. I brevet skrev han blant annet at ”Vi tror på den mirakuløse virkningen av en bomb da og da. Den reformerer raskt et usselt kapitalistsamfunn.”

Et par dager etter attentatet mot eksportforeningens direktør fikk avisen Dagen et nytt brev fra Socialdemokraternas Domstol, som inneholdt anklager og dommen mot John Hammar. Dette brevet var håndskrevet og undertegnet av en Gustav Malmborg; avisen Brand hadde publisert flere artikler signert med det navnet, blant annet i det nummeret hvor halve framsiden lå i den siste brevbomben. Stockholmspolitiet forhørte avisens redaktør, Hinke Bergegren, men det fantes ingen bevis mot ham.

Den fjerde pakken

Samme dag som eksportforeningens direktør ble utsatt for attentatet mottok overdirektør Johan Sjöholm i Göteborg en pakke. Sjöholms sønn Adrian hadde i farens fravær åpnet pakken, som hadde en følgeseddel hvor stod at den skulle inneholde en fyllepenn som en venn hadde lånt og ville sende tilbake. Bomben eksploderte ikke ettersom utløsningsmekanismen var i stykke, men sønnen fattet mistanker om innholdet og gikk med tingen til politiet. Uheldigvis viste seg at bomben hadde trillet ut av frakkelommen på veien til politiet og det viste seg seinere at bomben ble funnet av en gutt som klarte seg uten skader da innholdet tok fyr. Også denne bomben ble fulgt av ett brev til avisene Göteborgs Handels- & Sjöfartstidning og Göteborgs Aftonblad, der det ble påstått at den kom fra Socialdemokraternas Domstol.

Oppklaringen

Det var håndskriften i alle disse innsendingene som kom att koblet Martin Ekenberg til forbrytelsene. Allerede samme kveld som attentatet mot John Hammar synte overingeniør Alf Larsson at han så likheten mellom ett av brevene til Aftonbladet og ett fra hans gamle bedriftsbekjente Ekenberg. Ved en husransakelse i Ekenbergs engelske hjem og laboratorium i bydelen Clapham i London ble ingredienser til sprengstoff, antenningsanordninger og aluminiumtuber funnet. Der fantes også et lite trykkeri som hadde samme typer trykk som ble benyttet i brevene fra Socialdemokraternas domstol. Seinere fant man også den andre halvdelen av framsiden fra det nummeret av avisen Brand som fantes med i bomben mot John Hammar. Ekenberg selv erkjente allikevel aldri forbrytelsene.

Kilder

• Terrorismens historia – Björn Kumm (ISBN 91-89442-93-8)
• Against all Evens. – Utstillingskatalogen for Göteborgs Internationella Konstbiennal 2003.