Marten Toonder
Marten Toonder | |||
---|---|---|---|
Født | 2. mai 1912[1][2][3][4] Rotterdam[5][4][6] | ||
Død | 27. juli 2005[1][2][3][4] (93 år) Laren[4][6] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, manusforfatter, animatør, tegneserietegner, filmskaper, illustratør, kunstmaler | ||
Ektefelle | Phiny Dick Tera de Marez Oyens | ||
Søsken | Jan Gerhard Toonder | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene[7] | ||
Utmerkelser | Tollensprisen (1992) Stripschapprijs (1982)[8] | ||
Marten Toonder (født 2. mai 1912 i Rotterdam, død 27. juli 2005 i Laren) var en nederlandsk tegneserieskaper. Han var bror av forfatteren Jan Gerhard Toonder.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Marten Toonder ble kjent med tegneserier gjennom comics som faren, sjøkaptein Marten Toonder Sr., tok med hjem fra USA. Etter at han hadde avsluttet skolegangen ved «Hogereburgerschool», en skole som kan sammenlignes med gymnaset, reiste han med faren til Argentina, og der møtte han i 1931 tegneserietegneren Dante Quinterno som arbeidet for Disney. Quinterno inspirerte Toonder til selv å tegne tegneserier, og da han kom tilbake til Rotterdam begynte Toonder ved kunstakademiet i Rotterdam. Han sluttet igjen etter kort tid.
I 1935 giftet han seg med Alfine Kornélie Dick, en nabojente fra barndommen. Hun tegnet og skrev selv tegneserier under navnet Phiny Dick, og skrev senere også tekster til tegneserien Kappie som mannen tegnet.
Toonder startet etterhvert bedriften Toonder Studio's, denne produserte filmer og reklame. I 1964 forlot familien Toonder Nederland, de flyttet til Greystones i Irland for å vie seg til tegneserietegning. Han ble overrasket over hvor mye det irske landskapet ligner det han i årevis hadde tegnet i serien om Olivier B. Bommel.
I 1990 døde konen Phiny og seks år senere giftet han seg igjen, denne gang med komponisten Tera de Marez Oyens. Hun døde senere samme år, i 1996. Etter dette flyttet Toonder tilbake til Nederland, der han slo seg ned i Rosa Spier Huis i Laren i Noord-Holland.
Rotterdam by har tildelt ham Wolfert van Borselenpenningen.
Toonder døde mens han sov, 93 år gammel.
Arbeider
[rediger | rediger kilde]I 1938 ble for første gang en av hans tegneserier trykket i en svensk avis, og fra 1941 ble hans såkalte tegneserieromaner trykket i den nederlandske avisen De Telegraaf. Disse var det som gjorde Toonder kjent; hovedpersonene var Tom Poes og Olivier B. Bommel. Toonders tegneserieromaner om disse figurene har en egen, karakteristisk form: Øverst på siden ligger et bånd av tegninger, med teksten under – snakkebobler brukes ikke. Slik blir ikke oppmerksomheten avledet fra tegningene, og kan teksten leve sitt eget liv. Totalt er det laget 177 historier om Olivier B. Bommel i denne formen. I Nederland er disse senere utgitt i bokform i flere opplag, og kalles som oftest «dagbladstrips» (norsk: dagsavis-tegneserier). Videre har også andre serier fra hans hånd blitt trykket blant annet i den nederlandske utgaven av Donald Duck.
Hans beste historielinjer typeres ved en subtil humor og en mer eller mindre skjult samfunnskritikk. En del ord som Toonder brukte i tegneseriene har spredd seg og blitt en del av det nederlandske språket, eksempler på dette er for eksempel denkraam og minkukel.
I Oisterwijk i Noord-Brabant ble i samarbeide med Toonder en miniatyr-utgave av byen Rommeldam bygget i 1955. Den ble revet igjen i 1959.
En del av historiene om Tom Pus og Olivier B. Bommel ble det laget tegnefilmer av, men den subtile humoren som kjennetegner tegneseriene var ikke i dem. De ble ikke noen store suksesser, med et unntak: filmen Als je begrijpt wat ik bedoel. Filmen fikk komplimenter både fra Walt Disney og Warner Bros.
Andre serier av Marten Toonder er
- Panda, norsk: Putte som gikk i Skippern
- Kappie, norsk: Cappy
- Koning Hollewijn
- Armand og Ilva var en science fiction-serie som gikk i Aftenposten på 1970-tallet.
I desember 2005 ble boken De Tao van Toonder (norsk: Toonders Tao) utgitt på forlaget Panda, der forøvrig også resten av Toonders arbeider utgis. Den var skrevet av Frank van Hartingsveld som på grunnlag av intervjuer beskrev Toonders livsfilosofi. Boken ble forbudt solgt etter en uenighet om opphavsrett i 2006.
To år senere, også i desember, ble boken Heer Bommel en het para-abnormale, over de magie in de Bommelsaga (norsk: Herr Bommel og het para-abnormale, om magien i Bommelhistoriene) utgitt. Den behandlet de okkulte påvirkningene i Toonders arbeide, og ble ført i pennen av Willem Venerius med assistanse fra Eiso Toonder.
Toonder i Norge
[rediger | rediger kilde]Hans mest kjente serie er Tom Pus også kalt Tom og Teddy (nederlandsk Tom Poes) eller Tom Poes en Olivier B. Bommel. Serien startet i nederlandske aviser i 1941 og gikk til 1986. I Tom Pus holdt Marten Toonder på den gamle formen for tegneserie uten snakkebobler, men med teksten i en blokk under bildet. Serien er blitt kjent for sine litterære kvaliteter og Toonder har en frodig og eventyrlig tegnestil.
Tom Pus gikk i Norsk Ukeblad på 1950- og 1960-tallet.
Språk
[rediger | rediger kilde]Mange utsagn fra historiene har etterhvert blitt en del av det nederlandske språket. Noen av de mest brukte neologismene er:
- denkraam – mulighet til å forstå, referanseramme, men også paradigme
- grootgrutter – supermarked
- zielknijper – nedlatende betegnelse for en psykolog / psykiater (amerikansk: shrink)
- minkukel – individer som anses å være mindreverdige
Nye uttrykk som har funnet sin plass i det nederlandske språket er blant annet:
- kommer en kwel – «akk o ve, for en bedrøvelighet»
- als je begrijpt wat ik bedoel – «om du begriper hva jeg mener»
- een eenvoudige doch voedzame maaltijd – «et enkelt, men likevel næringsrikt måltid»
- verzin een list! – «finn på noe lurt!»
Æresbevisninger
[rediger | rediger kilde]I 1992 mottok Toonder Tollensprisen for hele sin oevre.
2. mai 2002 ble statuen Ode aan Marten Toonder (norsk: Ode til Marten Toonder) avduket på Binnenrotteplassen ved siden av stasjon Blaak i Rotterdam sentrum.[9] Den seks meter høye statuen er designet av kunstnergruppen «De Artoonisten» og laget av bronse og granito.
Marten Toonderprisen ble opprettet i 2009. I mars hvert år tildeles en pengesum på 25000 euro en tegneserietegner som har bidratt til det nederlandske kulturlivet.
Bearbeidelser
[rediger | rediger kilde]Fra 5. februar 2007 sender de nederlandske radiostasjonene Radio 6, Radio 4 og Radio 1 hørespill som regisseres av Peter te Nuyl. Totalt består serien av 75 historier delt i 440 kvarterslange episoder. Blant disse finnes også de 48 som Marten Toonder selv var mest tilfreds med.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Toonder: Putte Panda og kampen om tårnuret ISBN 82-8090-003-9
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Marten Toonder», RKD kunstner-ID 77858[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Eye Catalogus, «Pierus in de Contramine», utgitt 1943, besøkt 30. oktober 2024, «Pierus in de Contramine (NL, Lou den Hartogh, 1943)»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Digitale Bibliotheek voor de Nederlandse Letteren, DBNL-id toon003, besøkt 17. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Animation: A World History: Volume I: Foundations - The Golden Age (2016 Taylor & Francis ed.), side(r) 148[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.dutchheights.nl, besøkt 20. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Comicbase.nl: Rotterdam eert Toonder met monument». Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 24. august 2009.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Marten Toonder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Marten Toonder på Internet Movie Database
- (en) Marten Toonder på Discogs
- Museum De Bommelzolder
- Biografier, arbeider og tekster ved i «Digitale bibliotheek voor de Nederlandse letteren» (dbnl)
- Dossier Marten Toonder (1912–2005) (Koninklijke Bibliotheek i den Haag)
- Oversikt over tegneseriefigurer og historier (nederlandsk)
- Hørespillserien Bommel på radioens nettsted (nederlandsk)
- Stichting Het Toonder Auteursrecht-Erfdeel (nederlandsk)