Mario Renato Cornejo Radavero

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mario Renato Cornejo Radavero
FødtMario René Cornejo
19. okt. 1927[1]Rediger på Wikidata
Lima[2]
Død22. nov. 2015[2]Rediger på Wikidata (88 år)
Rouen[2]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1952–), katolsk biskop (1961–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetPeru

Mario Renato Cornejo Radavero (født 19. oktober 1927 i Lima i Peru, død 22. november 2015 i Rouen i Frankrike) var en katolsk titulærbiskop og senere biskop i den gammelrituelle «menighet uten grenser» Église Sainte Marie (alias: Église vieille-catholique romaine eller Église apostolique de France).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Mario Cornejo var doktor i kanonisk rett fra Lateranuniversitetet i Roma. Han ble presteviet den 20. desember 1952.

Hjelpebiskop i Lima[rediger | rediger kilde]

I en alder av 33 år ble han den 20. februar 1961 utnevnt av pave Johannes XXIII til titulærbiskop av Sanavus og hjelpebiskop av Lima. Bispevielsen ble utført den 16. april 1961 av hans venn og beskytter, kardinal Juan Landázuri Ricketts, erkebiskop av Lima og president for CELAM - Consejo Episcopal Latinoamericano. Medkonsekrerende var José Antonio Dammert Bellido, hjelpebiskop i Lima, og Felipe Santiago Hermosa y Sarmiento, erkebiskop i Cuzco.

Brudd med den katolske kirke[rediger | rediger kilde]

I 1969 frasa biskop Cornejo opp sine embeder i den katolske kirke og giftet seg med datteren til en argentinsk politimann i Buenos Aires (katolsk kirkerettslig betraktet som ugyldig). Kardinal Landazuri Ricketts og pave Paul VI reagerte offentlig med forferdelse.

Han ble formelt avsatt fra embetet i Lima den 7. februar 1969 og tvangslaisert.

Aktiv som biskop for utbryterkirke[rediger | rediger kilde]

Etter å ha forlatt den katolske kirkes fellesskap henvendte Cornejo seg i 1970, i Frankrike, til den katolske utbryterkirken grunnlagt av en tidligere benediktinermunk Maurice Cantor (presteviet i 1952 men grøt ut fra den katolske kirke i 1964) i Mont-Saint-Aignan i departementet Seine-Maritime. Denne grep muligheten til å få seg seg bispeviet av Cornejo, så apostolisk suksesjon ikke skulle kunnes trekkes i tvil, i motsetning til flere tidligere bispevielser sub conditione.[klargjør]

Siden den gang tjenestegjorde Cornejo som biskop i dette autonome katolske kirkesamfunnet. Av stor betydning for dette samfunnet er fastholdelse av den tradisjonelle katolske liturgi.

Den 11. oktober 1987 ordinerte han han to andre biskoper for dette fellesskapet: Claude Ducrocq, Claude Roland Fleury - og muligens også Bernard Cantor, Maurice Cantors adoptivsønn.

Han døde den 22. november 2015.[3]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jean-Pierre Chantin (utg.): Les Marges du christianisme. Sectes, dissidences et ésotérisme Beauchesne. Paris 2003, ISBN 978-0701014186, s. 36–38
  • Independent Bishops: An International Directory (Ward, Persson, Bain; Apogee, 1990).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 2. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 3. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dècés: “22/11 Mario CORNEJO, 88 ans.”, i Le Mag, januar 2016, s. 13
  4. ^ www.catholic-hierarchy.org radavero, lest 8. juli 2023

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]