Marinus Barletius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marinus Barletius
Født1450[1][2]Rediger på Wikidata
Shkodër
Død1513Rediger på Wikidata
Roma
BeskjeftigelseSkribent, historiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetRepublikken Venezia

Historia de vita et gestis Scanderbegi Epirotarum principis

Marinus Barletius (italiensk: Marino Barlezio; albansk: Marin Barleti; født ca. 1450 i Shkodër i Albania, død 1513, formodentlig i Roma i Italia) var en historiker, forfatter, humanist og katolsk prest.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han var i sin hjemby Shkodër da osmanerne beleiret området for andre gang i 1478. Antagelig deltok han i krigen mot osmanerne for å beskytte byen.

Barleti kom til Italia i 1479 og begynte å studere historie. Årene 1504–1505 publiserte han i Venezia De obsidione Scodrensi («Shkodras beleiring»).

Mellom årene 1506 og 1510 publiserte Barleti i Roma Historia de vita et gestis Scanderbegi Epirotarum principis (Historien om Skanderbegs liv og død, prinsen av Epirus). Det ble hans mest kjente verk, biografien om Skanderbeg, som omgående ble oversatt til flere språk, stort sett til alle europeiske språk. Ennå i dag er boken den viktigste kilde for studier om Skanderbeg. Boken etablerte hyllingen av Skanderbeg og spilte en viktig rolle for dannelsen av albanernes nasjonalbevissthet.

Hans historieskrivning fulgte andre idealer enn de som ble vanligere senere - han oppfant elementer som vel ikke var historisk korrekte, men som man anså var nyttige for en god forståelse av emnet. Barleti diktet således opp en korrespondanse mellom Vladislav II av Valakia og Skanderbeg, og daterte den dessuten til året 1443 (den ville i så fall ha funnet sted i 1444).[3] Barleti konstruerte også en brevveksling mellom Scanderbeg og sultan Mehmed II som tjente til å støtte han egen oppfatning av begivenhetenes gang.[3]

Hans første verk betraktes som vesentlig mer historisk pålitelig enn alt annet - han var nemlig øyenvitne til de tidlige begivenheter, som fant sted i hans egen hjemby.[4]

Man må i bedømmelsen av hans arbeid være klar over at det å legge inn fiktive taler og lignende som var ment å passe den historiske person, var et vanlig og akseptert grep i meget klassisistisk inspirert historieskriving i hans samtid.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ NUKAT, oppført som Marin Barleti, NUKAT autoritetspost n2012145341[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Setton, Kenneth (1976–1984), The Papacy and the Levant, 1204-1571, four volumes, American Philosophical Society, s. 73, ISBN 978-0-87169-114-9, http://books.google.com/books?id=0Sz2VYI0l1IC&pg=PA38&dq=turakhan+beg#v=onepage&q=barletius&f=false, «... The spurious correspondence of July and August 1443, between Ladislas and Scanderbeg (made up by Barletius, who should assigned it to the year 1444) ... He also invented a correspondence between Scanderbeg and Sultan Mehmed II to fit his interpretations of the events in 1461—1463 ...» 
  4. ^ Buda, Aleks in Marin Barleti (ed. David Hosaflook), The Siege of Shkodra: Albania's Courageous Stand Against Ottoman Conquest, 1478. Tirana: Onufri, 2012. pp. 26-30.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Zija Xholi: Pesë mendimtarët më të vjetër të kulturës sonë kombëtare: M. Barleti, Gj. Buzuku, P. Budi, F. Bardhi, P. Bogdani. Tirana 2003. ISBN 99927-901-1-3.