Marie d'Agoult

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marie d'Agoult
Marie d’Agoult by Henri Lehmann (02).jpg
FødtMarie Catherine Sophie de Flavigny
31. desember 1805
Frankfurt am Main
Død5. mars 1876 (70 år)
Paris
Gravlagt Père Lachaise
Ektefelle Charles Louis Constant d'Agoult
Partner(e) Franz Liszt (1833–)
Barn Cosima Wagner, Daniel Liszt, Anna Lager, Claire d'Agoult
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Skribent, salongvert, historiker, dagbokskriver, lyriker, essayist, komponist
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelse Prix Thérouanne
Signatur
Marie d'Agoults signatur

Marie Cathérine Sophie de Flavigny (gift Comtesse d'Agoult; født 31. desember 1805 i Frankfurt am Main, død 5. mars 1876 i Paris) var en fransk forfatter og journalist, i sin samtid også kjent under forfatterpseudonymet Daniel Stern.

Liv[rediger | rediger kilde]

Marie de Flavigny inngikk i 1827 et fornuftsekteskap med Charles Louis Constant d'Agoult, Comte d'Agoult (1790–1875) og fikk to barn med ham.

I desember 1832 ble hun kjent med den 21 år gamle klavervirtuosen Franz Liszt. De startet opp en affære og ble samboere etter separasjonen fra Charles i 1835. Liszt insisterte på at de tre barna de fikk sammen skulle oppfostres av hans mor, og Marie d'Agoult hadde lenge ingen kontakt med sine barn. Den mest kjente av dem er datteren Cosima som ble Richard Wagners hustru og etter Wagners død var mangeårig leder av Festspillene i Bayreuth.

Marie d'Agoult ble godt kjent med Liszts venner, deriblant Frédéric Chopin som dediserte Études op. 25 til henne. Hun pleiet lenge et nært vennskap med Chopins samboer George Sand, men forholdet surnet gjennom årene, spesielt etter at Sand røpet fortrolige detaljer om d'Agoult til Honoré de Balzac. Uten å anonymisere stoffet i særlig grad publiserte Balzac de intime opplysningene i romanen Béatrix. Romanens tittelbærer Béatrix de Rochefide er basert på Marie d'Agoult.

På grunn av Liszts omfattende turnevirksomhet og hans mange offentlig kjente sidesprang, brøt hun med ham i 1844. d'Agoult hadde gjennom livet affærer med flere betydelige personligheter og overskred tidens grenser for sosialt akseptabel atferd, men kan i dag heller betraktes som et tidlig eksempel på en frigjort kvinne.

Marie d'Agoult foretok mange reiser i Europa og byttet ofte bopel.

Politisk ståsted[rediger | rediger kilde]

I sin ungdom var Marie d'Agout rojalist og legalist, men hun endte opp som republikaner. Politisk var hun moderat. Henri de Saint-Simon og Étienne Cabets utopiske sosialisme betraktet hun som «sjarmerende» men ineffektiv og hun avviste Louis Blanc og Pierre-Joseph Proudhons sekteriske sosialisme som irrasjonell og anarkistisk. Hun sto på at samfunnet burde ledes av velutdannede og velegnede personer og var ikke fremmed for en viss noblesse oblige. Likevel var hun en overbevist demokrat, opptatt av sosial rettferdighet og med omsorg for de fattige og avmektige. Hun støttet en liberal republikanisme basert på en universell politisk frigjøring med statlig støttede initiativ for å redusere fattigdom gjennom gradvise reformer.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Etter bruddet med Liszt i 1844 begynte hun for alvor sin karriere som journalist. I det liberale tidsskriftet La Presse presenterte hun franske litteraturinteresserte for utenlandske forfattere som Ralph Waldo Emerson, Georg Herwegh og Bettina von Arnim. Hun skrev også politiske kommentarer basert på jevnlige oppmøter i parlamentet.

Forholdet til Liszt skildret hun i den selvbiografiske romanen Nélida (1846). Etter at Essai sur la liberté (1847) fikk en svært god mottakelse i mediene, skjønte d'Agou at styrken hennes lå innen politisk analyse og kommentarvirksomhet, og gav opp fiksjonen. Essai etablerte henne som en feministisk tenker av Mary Wollstonecraft og Germaine de Staëls type.

d'Agou åpnet en litterær salong i Paris allerede i 1836. I den samlet ikke bare litterater og kunstnere seg, men i stigende grad personer som kom til å spille en politisk rolle under den kommende revolusjonen i 1848. Takket være disse bekjentskapene og som øyenvitne under selve hendelsene fikk hun et unikt grunnlag for å skrive Histoire de la Révolution de 1848 som utkom i tre bind fra 1851 til 1853. Historikere regner verket som en balansert og presis beskrivelse av hendelsene under 1848-revolusjonen.[1]

Bibliografi i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Au Printemps des Dieux: Correspondence inedite de la Comtesse Marie d'Agoult et du poète Georges Herwegh, 1843-1867. Marcel Herwegh (red.) Paris: Gallimard, 1929.
  • Esquisses morales et politiques Paris, Pagnerre, 1849.
  • Essai sur la liberté Paris, Librairie d'Amyot, 1847.
  • Histoire de la Révolution de 1848. 3 bind. Paris: G. Sandre, 1850-1853.
  • Nélida, Brussel, Meline, Cans et Compagnie, 1846.
  • Trois journées de la vie de Marie Stuart (1856)
  • Florence et Turin (1862)
  • Histoire des commencements de la république aux Pays-Bas (1872)
  • Mes souvenirs, 1806-1833. Paris: Calmann-Levy, 1877 (posthumt)
  • Mémoires, 1833-1854, Daniel Ollivier (red.) Paris: Calmann-Levy, 1883 (posthumt)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Richard Bolster, Marie d’Agoult – The Rebel Countess. Yale University Press, New Haven, London 2000. ISBN 0-300-08246-0.
  • Charles F. Dupêchez: Marie d’Agoult. 1805 – 1876. 2. opplag., Plon, Paris 1994. ISBN 2-259-00405-9.
  • Gertrud Bäumer: d’Agoult, Comtesse Marie: Histoire de revolution de 1848. 1851–1853.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bolster: Marie d’Agoult – The Rebel Countess. s. 225.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Marie d’Agoult – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons