Marie Juchacz
Marie Juchacz | |||
---|---|---|---|
Født | Marie Gohlke 15. mars 1879[1][2][3][4] Gorzów Wielkopolski[5] | ||
Død | 28. jan. 1956[1][2][3][4] (76 år) Düsseldorf[5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, husholdsarbeidere (1893–), factory worker, licensed practical nurse (1896–1898), skredder (1913–), motstandskjemper | ||
Embete | |||
Søsken | Elisabeth Röhl | ||
Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1908–)[5] | ||
Nasjonalitet | Tyskland Det tyske riket | ||
Gravlagt | Cologne Southern Cemetery | ||
Marie Juchacz, opprinnelig Gohlke, (1879–1956) var en tysk sosialreformator, sosialdemokrat og kvinnesaksforkjemper. Under hennes ledelse ble den sosiale hjelpeorganisasjonen Arbeiterwohlfahrt (AWO) grunnlagt 13. desember 1919. Etter innføringen av valgbarhet for kvinner i Tyskland, var hun 19. februar 1919 den første kvinne som holdt tale i Weimarforsamlingen.[6]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Juhacz vokste opp i fattige kår i byen som da het Landsberg an der Warthe i Preussen. Hun arbeidet fra hun var 14 år gammel. Gjennom broren fikk hun kontakt med SPD. I 1905 sto hun etter et kort ekteskap, som fraskilt alenemor. Hun dro sammen med sin søster Elisabeth Kirschmann-Röhl til Berlin, og ble der politisk aktiv. Da forbudet for kvinner mot å drive politisk arbeid ble opphevet i 1908, meldte hun seg inn i SPD. Der engasjerte hun seg i velferdsarbeid. Friedrich Ebert rekrutterte henne til partiets styre, og hun etterfulgte i 1917 Clara Zetkin som kvinnesekretær.[7][8]
Sosialspørsmål var hennes sentrale interessefelt og hun arbeidet i Riksdagen for en sosial minstestandard. Hun grunnla hjelpeorganisasjonen Arbeiterwohlfahrt (AWO), som fremdeles eksisterte i 2021. Forbundet vokste raskt til 100 000 frivillige hjelpere og tusener av undergrupper. Den sentrale idé var at arbeiderkvinner skulle klare å hjelpe seg selv, uten å være avhengig av borgerlige velferdsorganisasjoner. Ved nasjonalsosialistenes maktovertakelse i 1933 måtte hun flykte, først til Alsace og deretter til New York. I 1949 vendte hun tilbake til Tyskland (Vest-Tyskland), for å gjenoppbygge AWO.[7][8]
Juhacz regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte som én av 100 personer som i løpet av de siste 200 år har vært viktigst for det tyske demokratiet.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002395, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16269826n[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id juchacz-marie[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 3940304, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Women in Resistance ID juchacz-marie, besøkt 19. august 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roth, Johanna (11. november 2018). «Frauenwahlrecht in Deutschland: Die Uroma der Demokratie». Die Tageszeitung: taz (på tysk). ISSN 0931-9085. Besøkt 21. september 2021.
- ^ a b c «Marie Juchacz». demokratie-geschichte.de (på engelsk). Besøkt 21. september 2021.
- ^ a b «Marie Juchacz». www.fembio.org (på tysk). Besøkt 21. september 2021.