Hopp til innhold

Margarita Simonjan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Margarita Simonjan
Født6. apr. 1980[1]Rediger på Wikidata (44 år)
Krasnodar[2]
BeskjeftigelseJournalist, TV-programleder, sjefredaktør, radioprogramleder, manusforfatter, arrangementvert, propagandist, reporter Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedStatsuniversitetet i Kuban (19972002) (studieretning: journalistikk)[1]
Newfound Regional High School (19951996)[1]
EktefelleTigran Keosayan (2022–)
Partner(e)Tigran Keosayan (20122022)[3]
PartiForent Russland
NasjonalitetRussland[4]
Medlem avDen russiske føderasjonens tredje offentlige kammer
Navalny 35
Utmerkelser
9 oppføringer
Khorenatsi-medaljen (2010)
Vennskapsordenen (2007)
4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet (2014)
Medaljen «For styrkelse av våbenbrorskapet» (2005)
Order of Friendship (2008)
Russian Federation Presidential Certificate of Gratitude (2010)
Aleksander Nevskij-ordenen (2019)
Æresordenen
Prize of the Government of the Russian Federation in the field of mass media

Margarita Simonovna Simonjan (russisk: Маргари́та Симо́новна Симонья́н; født 6. april 1980 i Krasnodar i Sovjetunionen - nå Russland) er en russisk fjernsynsjournalist og sjefsredaktør for nyhetsagenturet Rossija Sevodnja (Россия сегодня, «Russland i dag»)[5].

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Margarita Simonjan er datter av armenske foreldre.[6] I skoletiden la hun studietyngdepubnktet på fremmedspråk. I sitt tiende skoleår var hun utvekslingselev og bodde i ett år i Bristol i New Hampshire i USA.

Margarita Simonjan bestemte seg tidlig for den journalistiske løpebanen, og arbeidet først for en russisk lokalavis og så for en lokal fjernsynsstasjon, mens hun studerte journalistikk ved det statlige Kuban-universitet i Krasnodar.[7]

I tillegg studerte hun ved den av Vladimir Posner grunnlagte «eliteskolen for fjernsyn» (Школа телевизионного мастерства).

Margarita Simonjan er gift med fjernsynsprodusenten Andrej Blagodyrenko og de har en datter[8] og en sønn[9].

Under den andre Tsjetsjenia-krigen arbeidet Simonjan som fjernsynskorrespondent for en mindre sender. I 2002 gikk hun over til Rossija 1 og rapporterte der blant annet om gisselaksjonen i Beslan[10], som hun senere betegnet som sin verste opplevelse.

I 2005 ble Simonjan sjefsredaktør for fjernsynssenderen RT.

Av representanter fra mediene Echo Moskvy, RIA Novosti og Ogonjok ble Simonjan i 2012 oppført på listen over de hundre mest innflytelsesrike kvinner i Russland.[11]

Dette er ikke Norge

Simonjan, om tortur av de som utførte terrorangrepet i Crocus City Hall, 22. mars 2024.[12]

Til kommentarer om en svært farget nyhetsvinkling svarte hun: «Vi gjør det ikke til noen hemmelighet at vi er en russisk sender – selvsagt ser vi verden fra et russisk ståsted. I den forstand er vi de ærligere».[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c m-simonyan.livejournal.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.spisok-putina.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.washingtonpost.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ auroraprize.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Margarita Simonjan wird Chefredakteurin der neuen Nachrichtenagentur Rossija Segodnja Arkivert 8. mars 2014 hos Wayback Machine., RIA Novosti, 31. desember 2013
  6. ^ "МАРГАРИТА СИМОНЬЯН". Echo Moskvy. 4. mars 2013
  7. ^ "What is Russia Today?", Columbia Journalism Review, Julia Ioffe, September / Oktober 2010
  8. ^ Маргарита Симоньян родила дочь Марьяну, Сусанна Альперина, Rossijskaja gazeta, 12. august 2013
  9. ^ Тигран Кеосаян и Маргарита Симоньян назвали сына Багратом, Komsomolskaja Pravda, 27. september 2014
  10. ^ "Today’s woman who needs to be heard", The Moscow Times, Artem Zagorodnov, 25. september 2008
  11. ^ 100 влиятельных россиянок, Kommersant, 23. januar 2012
  12. ^ DN leder (3. april 2024). «DN mener: Regimets propagandasjef hyller tortur. Russere fortjener bedre». Dagens Næringsliv. Besøkt 3. april 2024. «Og det gir et ubehagelig speilbilde av stereotypien av russere som brutale og usiviliserte, når redaktør Margarita Simonjan i regimets propagandakanal RT hyller tortur av de arresterte etter terrorangrepet i Moskva 22. mars, der 145 mennesker ble drept. «Dette er ikke Norge» sa Simonian, med henvisning til behandlingen av Anders Behring Breivik.» 
  13. ^ "Russia Today: Youth served", The Washington Times, Kara Rowland, 27. oktober 2008

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]