Den andre Tsjetsjenia-krigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vtoraja tsjetsjenskaja vojna
Konflikt: Tsjetsjeniakrigene
Evstafiev-checnnya-soldier-fire.jpg
En tsjetsjensk soldat under kampene om Groznyj i januar 1995 under den første Tsjetsjenia-krigen.
Kartet under viser uavhengige land og russiske republikker og krajer i Kaukasus.
DatoSlagfase: 26. august 1999 - mai 2000
Opprørsfase: Juni 2000 - 15. april 2009 (offisielt)
Fortsatt opprør i deler av Nord-Kaukasus
StedTsjetsjenia, Dagestan andre deler av Nord-Kaukasus, Russland
ResultatRussisk seier; den russiske stat får igjen kontroll over området; fortsatt geriljakrig i enkelte områder.
Stridende parter
Russland Den russiske føderasjon
Flag of the Chechen Republic.svg Tsjetsjenske lojalister
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svg Den tsjetsjenske republikken Itsjkeria
Flag of the Caucasian Emirate.svg Kaukasus-emiratet (fra 2007)
Flag of Jihad.svg Arabiske mujahidin
Ukrainske frivillige fra UNA-UNSO
Kommandanter og ledere
Standard of the President of the Russian Federation.svg Boris Jeltsin
Standard of the President of the Russian Federation.svg Vladimir Putin
Standard of the President of the Russian Federation.svg Dmitrij Medvedev
Russland Gennadij Trosjev
Russland Aleksandr Baranov
Russland Valentin Korabelnikov
Russland Viktor Kazantsev
Russland Vladimir Sjamanov
Russland Anatolij Kvasjnin
Russland Vladimir Moltenskoi
Flag of Chechen Republic before 2004.svg Akhmad Kadyrov
Flag of the Chechen Republic.svg Ramzan Kadyrov
Flag of the Chechen Republic.svg Ruslan Jamadajev
Flag of the Chechen Republic.svg Sulim Jamadajev
Flag of the Chechen Republic.svg Said-Magomed Kakijev
Flag of the Chechen Republic.svg Dzjabrail Jamadajev
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svg Aslan Maskhadov
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svg Abdul-Khalim Saidulajev
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svg Ruslan Gelayev
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svg Sjamil Basajev
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svg Vakha Arsanov
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svg Arbi Barajev
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svg Movsar Barajev
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svg Akhmed Zakajev
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svg Abdul-Malik Mezjidov
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svg Hunkar Pasja Israpilov
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svg Salman Radujev
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svg Rappani Khalilov
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svg Aslambek Abdulhadzjiev
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svg Aslanbek Ismailov
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svg Hussein Gakajev
Flag of the Caucasian Emirate.svg Dokka Umarov
Flag of the Caucasian Emirate.svg Akhmed Jevlojev
Flag of the Caucasian Emirate.svg Supyan Abdullajev
Flag of the Caucasian Emirate.svg Aslambek Vadalov
Flag of Jihad.svg Ibn al-Khattab
Flag of Jihad.svg Abu Hafs al-Urdani
Flag of Jihad.svg Abu al-Walid
Flag of Jihad.svg Muhannad
Styrker
Minst ~93.000 soldater i Tsjetsjenia i 1999
~40-70.000 føderale og republikanske soldater i Tsjetsjenia i 2006, flere i tilgrensende regioner
~22.000 soldater i 1999 (russisk estimat)
~1200 geriljasoldater i 2010
Tap
~6-11.000+ soldater og politimenn
259+ soldater siden april 2009
14.113 soldater fram til slutten av 2002
2186 soldater (2003-2009)
479+ soldater siden april 2009

Sivile:
~25-50.000+ døde og 5000 forsvunnet i Tsjetsjenia, flere i tilgrensende regioner
Eller ~30-40.000 tsjetsjenere og ~100.000 russere i begge krigene
~600 drept i angrep utenfor Kaukasus
200+ siden april 2009
Chechnya and Caucasus.png


Den andre Tsjetsjenia-krigen (russisk: Втора́я чече́нская война́; Vtoraja tsjetsjenskaja vojna), offisielt kalt Kontraterroristoperasjonen (контртеррористической операцией; Kontrterroristntsjeskoj operatsijej; КТО) og i de senere fasene bedre kjent som Krigen i Nord-Kaukasus, var en konflikt mellom Den russiske føderasjon og tsjetsjenske og andre nordkaukasiske separatister støttet av muslimske frivillige mujahedin.

Etter Sovjetunionens fall i 1991 hadde Tsjetsjenia erklært seg uavhengig som republikken Itsjkeria, som hadde oppnådd de facto uavhengighet etter den russiske tilbaketrekningen i 1996 i den første Tsjetsjenia-krigen, og som siden 2000 har eksistert gjennom en eksilregjering. I 2007 ble det såkalte Kaukasus-emiratet erklært som en uavhengig stat i Nord-Kaukasus, og Tsjetsjenia, Vilayat Noxçiyçö, som en del av dette emiratet, selv om flere itsjkeriske militære og politiske ledere har nektet å anerkjenne denne nye staten, og fremdeles går inn for et uavhengig Itsjkeria.

Krigen begynte som en reaksjon på den radikale tsjetsjenske organisasjonen den internasjonale muslimske brigade invasjon av Dagestan 5. august 1999. 1. oktober rykket russiske soldater inn i Tsjetsjenia i et felttog som gjorde slutt på Itsjkerias uavhengighet og brakte området tilbake under russisk føderal kontroll. Selv om krigen ofte blir regnet som en indre konflikt i Russland, kjempet mange utlendinger som frivillige i konflikten, og da særlig muslimer fra diverse arabiske land på tsjetsjensk side.

Under det innledende felttoget kjempet russiske soldater støttet av pro-russiske tsjetsjenske paramilitære styrker mot tsjetsjenske separatister i åpen krig, og inntok den tsjetsjenske hovedstaden etter en vinterbeleiring som varte fra slutten av desember 1999 til februar 2000. I mai 2000 fikk russerne direkte kontroll over republikken etter en storoffensiv, men tsjetsjensk militant motstand forskjellige steder i Nord-Kaukasus fortsatte å påføre russerne store tap og å utfordre den russiske kontrollen over Tsjetsjenia i flere år framover. Enkelte tsjetsjenske separatister utførte også terroristangrep mot sivile i andre deler av Russland. Disse terroristhandlingene, som for eksempel terrorangrepet mot Dubrovka-teateret i Moskva og bombeangrepet ved T-banen i Moskva 2010, sammen med omfattende russiske brudd på menneskerettighetene førte til at konflikten ble internasjonalt fordømt.

Fram til 2009 klarte Russland å nesten ødelegge de kaukasiske separatistbevegelsene, slik at den større krigføringen har stanset. Russiske hær- og innenriksministeriesoldater okkuperer ikke lenger gatene i tsjetsjenske byer. Den en gang ødelagte byen Groznyj har nylig gått gjennom omfattende reparasjoner, og mye av området rundt byen har fort blitt bygd opp igjen. Til tross for dette forekommer det fremdeles sporadiske angrep i Nord-Kaukasus, og bombe- og bakholdsangrep mot føderale soldater og styrker fra de regionale regjeringene skjer fremdeles. Siden 2009 har det i Nord-Kaukasus vært en økning av voldsnivået, og denne konflikten kalles opprøret i Nord-Kaukasus, og kan regnes som en fortsettelse tsjetsjeniakonflikten.

16. april 2009 sluttet offisielt kontraterroristoperasjonen i Tsjetsjenia. Siden størsteparten av hæren ble trukket ut måtte de lokale politistyrkene nå ta seg av det pågående lavintensitetsopprøret. Tre måneder senere oppfordret separatistlederen Akhmed Zakajev til å stoppe volden mot de tsjetsjenske politistyrkene fra og med første august, og sa at han håpet at "fra og med denne dagen vil aldri tjsetsjenere skyte på hverandre."

Det er ukjent hvor mange som døde i tjsetsjeniakonflikten. Uoffisielle estimat hevder mellom 25 og 50.000 døde og savnede, hovedsakelig tsjetsjenske sivile i den andre krigen. Russiske offisielle kilder bekrefter at over 5500 soldater og politimenn har blitt drept, mens menneskerettighetsorganisasjonen Unionen av komiteene for soldatmødre i Russland hevder at omtrent 11.000 russiske soldater ble drept.

Itsjkerias tidligere president, Aslan Alivitsj Maskhadov i 1999. I 2005 ble han myrdet av russiske spesialstyrker.
Fotografier av ofrene fra gisseldramaet i Beslan 1. september 2004.
Russlands president Dmitrij Medvedev møter den føderale sikkerhetstjenestens sjef Aleksandr Bortnikov for å diskutere slutten på antiterroristoperasjoner i Tsjetsjenia, 27. mars 2009.
Separatiststaten Kaukasus-emiratets potensielle områder.