Mannen som ler
| Mannen som ler | |||
|---|---|---|---|
| orig. The Man Who Laughs | |||
 | |||
| Generell informasjon | |||
| Filmtype | Stumfilm | ||
| Sjanger | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1928 | ||
| Prod.land | USA | ||
| Språk | stum (engelske mellomtitler) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Paul Leni | ||
| Produsent | Paul Kohner | ||
| Prod.selskap | Universal Pictures | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Mannen som ler (originaltittel: The Man Who Laughs) er en amerikansk stumfilm-drama fra 1928 regissert av den tyske ekspressjonisten Paul Leni med Victor Hugos roman av samme navn som forelegg. Hovedrollen som Gwynplaine spilles av Conrad Veidt.
Handling[rediger | rediger kilde]
Mot slutten av 1600-tallet i England blir kong James II informert av sin hoffmester Barkilphedro at Lord Clancharlie endelig har blitt arrestert - en tidligere adelsmann som siden har levd i eksil. Lord Clancharlie blir deretter henrettet i Jernjomfruen. Hans unge sønn Gwynplaine blir snart forlatt. Når gutten kort tid senere må slite seg gjennom en voldsom snøstorm, redder han en liten jente - hvis mor allerede har frosset i hjel.
Barna blir snart tatt inn av Ursus, en snill filosof, og hans kjæledyr-ulv, Homo. Ursus innser at jenta, som heter Dea, er blind. Flere år senere reiser Gwynplaine og Dea, nå voksne og forelsket i hverandre, fra landsbygda sammen med Ursus og fremfører forskjellige skuespill Ursus har skrevet for dem. Gwynplaine oppdager også at han er arving til en adelig tittel, fordi den avdøde faren hans var en tidligere adelsmann.
Barkilphedro, må tilknyttet Dronning Anne og hennes hoff, oppdager Gwynplaines krav på adelstittelen. Dronningen, som ser en mulighet til å disiplinere hennes halv-søster, hertuginne Josiana, gir Gwynplaine stor rikdom og bestemmer at han skal gifte seg med Josiana. Men Gwynplaine fraskriver seg den adelige tittelen. Han trosser også Josiana, fordi han ønsker å fortsette reise sammen med Dea og Ursus - som i mellomtiden har blitt forvist fra England.
Medvirkende[rediger | rediger kilde]
- Mary Philbin - Dea
- Conrad Veidt - Gwynplaine
- Brandon Hurst - Barkilphedro
- Julius Molnar Jr. - Gwynplaine (som barn)
- Olga Baclanova - Duchess Josiana
- Cesare Gravina - Ursus
- Stuart Holmes - Lord Dirry-Moir
- Sam De Grasse - kong James II Stuart
- George Siegmann - Dr. Hardquanonne
- Josephine Crowell - dronning Anne Stuart
Mottakelse[rediger | rediger kilde]
Morgenposten skrev at "publikums begeistring var stor".[trenger referanse] Dagbladet mente at "Filmen er spennende, virkningsfull og underholdende. Handlingen er original og ideen er hentet adskillige streker utenfor det vi er vant til å se på film"[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Mannen som ler på Internet Movie Database
- (en) Mannen som ler på AllMovie
- (nl) Mannen som ler på MovieMeter
- (de) Mannen som ler på filmportal.de
- (en) Mannen som ler på Turner Classic Movies
- (en) Mannen som ler på American Film Institute
- (en) Mannen som ler på Silent Era
- (en) Mannen som ler på Rotten Tomatoes
