Hopp til innhold

Mangosuthu Buthelezi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mangosuthu Buthelezi
Født27. aug. 1928[1][2]Rediger på Wikidata
Mahlabathini (Unionen Sør-Afrika, Natalprovinsen)[3]
Død9. sep. 2023[4]Rediger på Wikidata (95 år)
Ulundi[5]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Sør-Afrikas innenriksminister (1994–2004)
  • list of chief ministers of KwaZulu (1976–1994)
  • medlem av Sør-Afrikas nasjonalforsamling (26th South African Parliament, 2014–2019)
  • medlem av Sør-Afrikas nasjonalforsamling (27th South African Parliament, 2019–2023) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Fort Hare (19481950)
University of Natal
Adams College
MorMagogo kaDinuzulu
BarnSbuyiselwe Angela Buthelezi
PartiInkatha Freedom Party[6][7]
NasjonalitetSør-Afrika
UtmerkelserÆresdoktor ved Universitetet i Cape Town

Mangosuthu «Gatsha» Ashpenaz Nathan Buthelezi (1928–2023) var en sørafrikansk zuluhøvding og leder for Inkatha Freedom Party (IFP) som han dannet i 1975.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Buthelezi ble født i Mahlabathini i KwaZulu-Natal. Hans var sønn av høvding Mathole Buthelezi og prinsesse Magogo kaDinizulu, søster til kong Solomon kaDinuzulu. Han fikk sin utdannelse ved Adams College i Amanzimtoti mellom 1944 og 1947. Han studerte ved University of Fort Hare fra 1948 til 1950 hvor han sluttet seg til African National Congress’ ungdomsorganisasjon og kom i kontakt med Robert Mugabe og Robert Sobukwe. Han ble utvist fra universitetet etter studentboikotter.[trenger referanse] Han fullførste senere sin grad ved University of Natal.

Kart over bantustanen KwaZulu (rødt) i ør-Afrika. Den bestod av en rekke områder adskilt fra hverandre; Ingwavuma-delen i nordøst ikke den største, men den mest kompakte.

Politisk virke

[rediger | rediger kilde]

Han arvet høvdingtittelen til den store Buthelezi-stammen i 1953, men ikke uten kontroverser. Hans eldre bror Mceleli ville ha overtatt embetet dersom han ikke hadde havnet i klammeri med politiet.

Buthelezi ble i 1970 utnevnt til leder for KwaZulu-territoriet, og i 1976 ble han høvdingminister i den kvasiuavhengige bantustanen KwaZulu. Den fremadstormende Black Consciousness Movement i 1970-årene brennemerket ham som kollaboratør for apartheidregimet på grunn av hans sterke antikommunistiske tro. Men han avviste konsekvent uavhengighet til stammeområdene og politiske avtaler frem til Nelson Mandela ble løslatt fra fengsel og ANC ble legalisert.

Han grunnla i 1975 Inkatha Freedom Party med velsignelse fra ANC, men Inkatha brøt med ANC i 1980 og hans forhold til ANC ble skarpt forverret.[trenger referanse]

Buthelezi motsatte seg apartheid­regjeringens plan om å avstå regionen Ingwavuma i det nordlige Natal til Swaziland. Domstolene dømte i hans favør på grunnlag av at regjeringen ikke hadde fulgt sitt eget konstitusjons­vedtak fra 1972 som krevde konsultasjon med folket i regionen.

Etter apartheid

[rediger | rediger kilde]

Han nektet først å delta i det første demokratiske valget i april 1994, men valgte å delta i siste liten, noe som forstyrret prosessen kraftig. Han vant valget i KwaZulu-Natal marginalt. Buthelezi ble valgt til innenriksminister i det første valget etter apartheid, en stilling han fortsatte å holde etter valget i 1999. Han ble utnevnt til fungerende president noen ganger i løpet av denne perioden.[trenger referanse]

Buthelezi kom på kant med ANC før valget i 2004 som resultat av hans innblanding i Heath-kommisjonens korrupsjons­undersøkelse,[8] og mistet sin stilling som innenriksminister.

Den 1. august 2023 ble Buthelezi innlagt på sykehus for ryggproblemer. Han døde den 9. september, i en alder av 95 år.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Mangosuthu G Buthelezi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mangosuthu-G-Buthelezi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66c0mzg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Prince Mangosuthu Buthelezi - Timeline», verkets språk engelsk, besøkt 11. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «IFP founder Mangosuthu Buthelezi has died», verkets språk engelsk, utgitt 9. september 2023, besøkt 10. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Buthelezi to be laid to rest on Friday - eNCA», verkets språk engelsk, utgitt 10. september 2023, besøkt 11. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Mangosuthu Gatsha Buthelezi», verkets språk engelsk, besøkt 1. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.parliament.gov.za, besøkt 1. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ William Beinart, «Twentieth Century South Africa», Oxford, 2001, s. 330
  9. ^ Harper, Paddy (9. september 2023). «IFP founder Mangosuthu Buthelezi has died». Mail & Guardian. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]