Mangosuthu Buthelezi
| Mangosuthu Buthelezi | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 27. aug. 1928[1][2] Mahlabathini (Unionen Sør-Afrika, Natalprovinsen)[3] | ||
| Død | 9. sep. 2023[4] (95 år) Ulundi[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Fort Hare (1948–1950) University of Natal Adams College | ||
| Mor | Magogo kaDinuzulu | ||
| Barn | Sbuyiselwe Angela Buthelezi | ||
| Parti | Inkatha Freedom Party[6][7] | ||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Universitetet i Cape Town | ||
Mangosuthu «Gatsha» Ashpenaz Nathan Buthelezi (1928–2023) var en sørafrikansk zuluhøvding og leder for Inkatha Freedom Party (IFP) som han dannet i 1975.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Buthelezi ble født i Mahlabathini i KwaZulu-Natal. Hans var sønn av høvding Mathole Buthelezi og prinsesse Magogo kaDinizulu, søster til kong Solomon kaDinuzulu. Han fikk sin utdannelse ved Adams College i Amanzimtoti mellom 1944 og 1947. Han studerte ved University of Fort Hare fra 1948 til 1950 hvor han sluttet seg til African National Congress’ ungdomsorganisasjon og kom i kontakt med Robert Mugabe og Robert Sobukwe. Han ble utvist fra universitetet etter studentboikotter.[trenger referanse] Han fullførste senere sin grad ved University of Natal.
Politisk virke
[rediger | rediger kilde]Han arvet høvdingtittelen til den store Buthelezi-stammen i 1953, men ikke uten kontroverser. Hans eldre bror Mceleli ville ha overtatt embetet dersom han ikke hadde havnet i klammeri med politiet.
Buthelezi ble i 1970 utnevnt til leder for KwaZulu-territoriet, og i 1976 ble han høvdingminister i den kvasiuavhengige bantustanen KwaZulu. Den fremadstormende Black Consciousness Movement i 1970-årene brennemerket ham som kollaboratør for apartheidregimet på grunn av hans sterke antikommunistiske tro. Men han avviste konsekvent uavhengighet til stammeområdene og politiske avtaler frem til Nelson Mandela ble løslatt fra fengsel og ANC ble legalisert.
Han grunnla i 1975 Inkatha Freedom Party med velsignelse fra ANC, men Inkatha brøt med ANC i 1980 og hans forhold til ANC ble skarpt forverret.[trenger referanse]
Buthelezi motsatte seg apartheidregjeringens plan om å avstå regionen Ingwavuma i det nordlige Natal til Swaziland. Domstolene dømte i hans favør på grunnlag av at regjeringen ikke hadde fulgt sitt eget konstitusjonsvedtak fra 1972 som krevde konsultasjon med folket i regionen.
Etter apartheid
[rediger | rediger kilde]Han nektet først å delta i det første demokratiske valget i april 1994, men valgte å delta i siste liten, noe som forstyrret prosessen kraftig. Han vant valget i KwaZulu-Natal marginalt. Buthelezi ble valgt til innenriksminister i det første valget etter apartheid, en stilling han fortsatte å holde etter valget i 1999. Han ble utnevnt til fungerende president noen ganger i løpet av denne perioden.[trenger referanse]
Buthelezi kom på kant med ANC før valget i 2004 som resultat av hans innblanding i Heath-kommisjonens korrupsjonsundersøkelse,[8] og mistet sin stilling som innenriksminister.
Død
[rediger | rediger kilde]Den 1. august 2023 ble Buthelezi innlagt på sykehus for ryggproblemer. Han døde den 9. september, i en alder av 95 år.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Mangosuthu G Buthelezi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mangosuthu-G-Buthelezi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66c0mzg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Prince Mangosuthu Buthelezi - Timeline», verkets språk engelsk, besøkt 11. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «IFP founder Mangosuthu Buthelezi has died», verkets språk engelsk, utgitt 9. september 2023, besøkt 10. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Buthelezi to be laid to rest on Friday - eNCA», verkets språk engelsk, utgitt 10. september 2023, besøkt 11. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Mangosuthu Gatsha Buthelezi», verkets språk engelsk, besøkt 1. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.parliament.gov.za, besøkt 1. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ William Beinart, «Twentieth Century South Africa», Oxford, 2001, s. 330
- ^ Harper, Paddy (9. september 2023). «IFP founder Mangosuthu Buthelezi has died». Mail & Guardian.