Hopp til innhold

Zuluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Zulu»)
Zuluer
Antall
10,4 millioner
Område
Sør-Afrika, Mosambik, Zambia, Zimbabwe
Språk
isizulu
Religion
kristendom
animisme

Zuluer (zulu: amaZulu) er en afrikansk bantu-talende folkegruppe som består av rundt 11 millioner[trenger referanse] mennesker som hovedsakelig bor i provinsen iKwaZulu-Natali og i stor grad rundt hovedstaden Johannesburg i Sør-Afrika.

Zuluene er den største etniske gruppen i Sør-Afrika, og en av de mest innflytelsesrike.[trenger referanse] Små grupper lever også i Zimbabwe, Zambia og Mosambik. Språket deres, isizulu, er et bantuspråk, mer spesifikt er det del av undergruppen nguni. Zulukongedømmet spilte en betydelig rolle i sørafrikansk historie og utgjør i dag[når?] en av de viktigste maktfaktorene i sørafrikansk politikk.

Zuluene var opprinnelig en mindre klan i det som i dag er det nordlige KwaZulu-Natal, grunnlagt rundt 1709 av Zulu kaNtombhela. På zuluspråket betyr zulu «himmel».[trenger referanse] På den tiden var området okkupert av mange små nguni-stammer og klaner (også kalt imzi). Nguni-stammene hadde migrert ned langs Afrikas østkyst i løpet av tusenvis av år, og ankom antagelig i det som i dag er Sør-Afrika rundt år 800.[trenger referanse]

Shaka Zulu regnes som grunnlegger av den moderne zulunasjonen, og dannet det mektige zuluriket i 1818. Han var uekte sønn av Senzangakona, zuluenes høvding. Han ble født rundt 1787. Han og hans mor, Nandi, ble sendt i eksil av Senzangakona og fant tilflukt i Mthethwa. Shaka kjempet som kriger under Dinigiswayo, høvding av Mthethwa. Da Senzangakona døde, hjalp Dingiswayo Shaka til å kreve sin plass som zuluenes høvding. Shaka var militært og organisatorisk svært suksessfull, og etter å ha revolusjonert zuluenes krigsteknikker og organisasjon, overvant han alle nabostammer og innlemmet dem i voksende zulunasjonen, eller jaget dem på flukt. Ved Shakas død hadde dermed zuluene vokst fra en liten ubetydelig folkegruppe på rundt tusen mennesker, til å bli en av de største maktfaktorene i det sørlige Afrika på flere hundre tusen medlemmer. På grunn av ekspansjonene han sto for, oppsto også en av de viktigste folkevandringene og krisene i moderne sørafrikansk historie, den såkalte Mfecane (ishiZulu for den store splittelsen eller den store knusningen.) Mfecanden tømte det daværende Transvaal for mennesker, og sendte folkegrupper på flukt opp helt til Zimbabwe, med forgreininger helt opp til Victoriasjøen.

Shaka ble etterfulgt av sin halvbror Dingane som konspirerte med Mhlangana, en annen halvbror, for å myrde ham. Etter dette attentatet, myrdet Dingane Mhlangana og overtok tronen over kongedømmet. En av hans første kongelige gjerninger, var å henrette flere i sin kongelige slekt. I årene som fulgte, henrettet han også mange tidligere tilhengere av Shaka for å sikre sin posisjon. Ett unntak fra disse utrenskningene var Mpande, en annen halvbror som ble regnet for å være for svak til å være en trussel på den tiden.

Under apartheid ble det i 1970 opprettet en separat bantustan for zuluene, kwaZulu. KwaZulus statsminister var Mangosuthu Buthelezi. I 1994 ble KwaZulu innlemmet i provinsen Natal, og Buthelezi organiserte partiet Inkatha Freedom Party i opposisjon til ANC.

Utbredelsen av zulu som språk i 2011. Den mørkeste grønnfagren representerer 80-100% av befolkningen