Mahmud Jibril

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maḥmūd Jibrīl
Maḥmūd Jibrīl i Hellas.

Maḥmūd Jibrīl (arabisk: محمود جبريل; født 28. mai 1952 i Tarābulus, Libya), også stavet Mahmoud Jibril el-Warfally, Jabril, Jebril el. Gebril er en libysk politiker som fra 23. mars 2011 til 23. oktober tjente som midlertidig statsminister, overhode for internasjonale relasjoner og formann for regjeringens utøvende gren til det nasjonale overgangsrådet, en av to regjeringer som kjemper om kontrollen over landet, hvor den andre er oberst Muʿammar al-Qaḏḏāfīs Libyske arabiske jamahiriya. Jibrīls regjering har blitt anerkjent som Libyas "eneste legitime representant" av Frankrike, Storbritannia, Qatar og tjueni andre land, men har ikke blitt anerkjent av majoriteten av De forente nasjoners medlemmer.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Før opprøret[rediger | rediger kilde]

Jibrīl fullførte sin utdanning i økonomisk og politisk vitenskap ved Universitetet i Kairo i 1975, og tok senere en mastergrad i politisk vitenskap i 1980 og et doktorat, også i politisk vitenskap, i 1985, de to sistnevnte ved University of Pittsburgh. På dette universitetet var han lærer i strategisk planlegging i flere år, og han har gitt ut ti bøker om strategisk planlegging og beslutninger, inkludert Imagery and Ideology in U.S. Policy Toward Libya, 1969–1982.

Jibrīl ledet også teamet som lagde "Den forente arabiske treningsmanual," og han var også ansvarlig for å organisere og administrere de to første treningskonferansene i den arabiske verden i 1987 og 1988. Senere overtok han ledelsen og administreringen av mange av ledertreningsprogrammene for viktige stillinger i en rekke arabiske land, inkludert Bahrain, Egypt, Jordan, Kuwait, Libya, Marokko, Det sa'udiske 'Arabia, Tunisia og De forente arabiske emirater, og også Tyrkia og Storbritannia.

Fra 2007 til 2011 arbeidet han for al-Qaḏḏāfīs regime som overhode for Den nasjonale økonomiske utviklingskomitéen, hvor han fremmet privatiserings- og liberaliseringspolitikk.

Etter opprøret[rediger | rediger kilde]

23. mars 2011, etter at borgerkrigen i Libya hadde begynt, utnevnte det nasjonale overgangsrådet formelt en midlertidig regjering med Jibrīl som formann. Jibrīl ledet møtene og forhandlingene med Frankrikes president Nicolas Sarkozy, som førte til at Frankrike formelt anerkjente overgangsrådet som det libyske folks eneste legitime politiske representant. Han møtte også Storbritannias utenriksminister William Hague og den daværende USA-amerikanske ambassadøren i Libya, Gene Cretz, og overtalte dem til å offentlig støtte overgangsrådet.

Siden han har blitt utnevnt til overgangsrådets regjeringssjef har Jibrīl blitt kalt både midlertidig statsminister og utøvende formann (brukt på rådets nettside) av utenlandske politikere, og dessuten som rådets utenriksminister, siden han er rådets viktigste diplomat, men dette er ikke nødvendigvis en offisiell tittel. Den Qatar-baserte nyhetsorgansisasjonen Al Jazeera English har også kalt ham "overgangsrådets stabssjef" ved i alle fall én anledning.


Forgjenger:
 Ingen
(Al-Baghdadi al-Mahmudi
var al-Qaḏḏāfīs samtidige regjeringssjef) 
Flag of Libya.svg
Det nasjonale overgangsrådets utøvende formann

Etterfølger:
 ʾAli at-Tarhuni