Hopp til innhold

Mahāsattva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En mahāsattva (sanskrit; devanāgarī: महासत्त्व; tibetansk: སེམས་དཔའ་ཆེན་པོ།, wylie: sems dpa’ chen po, tradisjonell kinesisk: 摩诃萨埵 eller 摩诃萨, pinyin: móhé-sāduò eller móhésà, japansk: マカサツ, makasatsu) er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen. Ordet betyr ordrett «stort vesen», og betegner en bodhisattva som har praktisert buddhismen over en svært lang periode og har oppnådd den syvende av de ti bhumis langs veien til oppvåkning (bodhi).[1][2]

På kinesisk brukes også det importerte navnet dàshì (大士, «stort vesen»), som på japansk er daishi (ダイシ).[3]

De åtte mest berømte mahāsattvaer er Mañjuśrī, Samantabhadra, Avalokiteśvara, Mahāsthāmaprāpta, Akasagarbha, Kṣitigarbha, Maitreya og Sarvanivarana-Vishkambhin.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Buswell, Robert Jr; Lopez, Donald S. Jr., red. (2013). Princeton Dictionary of Buddhism. Princeton, NJ: Princeton University Press. s. 508. ISBN 9780691157863. 
  2. ^ 菩薩摩訶薩, púsà móhēsà
  3. ^ 菩薩大士, púsà dàshì
Autoritetsdata