Bhūmi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Bhūmi (buddhisme)»)

Bhūmi (sanskrit: भूमि, «fundament») er i buddhismen den 32. og 33. fasen i prosessen for å oppnå opplysning innenfor mahayana. Hvert stadium representerer et nivå av oppnåelse i dette tilfelle, og tjener som en basis for det neste nivået. Hvert stadium markerer et definitivt avansement i ens trening som er ledssaget av progressivt større makt og visdom. Buddhistiske munker som oppnår bhūmi ble opprinnelig kalt śrāvakaer. Śakro devānām og Trāyastriṃśa blir samlet kalt bhūmi nivāsin.[trenger referanse]

De ti stadiene til en bodhisattva blir også kalt vihara («bolig»).[1]

De ti bhūmier i daśabhūmikasūtraen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Daśabhūmikasūtraen

I daśabhūmikasūtraen blir de ti bhūmier gjengitt på følgende måte:

  1. Pramuditā bhūmiḥ, det svært gledelige
  2. Vimalā bhūmiḥ, det rustfrie
  3. Prabhākarī bhūmiḥ, lys-skaperen
  4. Arciṣmatī bhūmiḥ, det strålende intellekt
  5. Sudurjayā bhūmiḥ, det som er vanskelig å mestre
  6. Abhimukhī bhūmiḥ, manifestere virkeligheten
  7. Dūraṃgamā bhūmiḥ, gått hinsides
  8. Acalā bhūmiḥ, det ubevegelige
  9. Sādhumatī bhūmiḥ, den gode intelligens
  10. Dharmameghā bhūmiḥ, skyen av doktrinen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Takeuchi Yoshinori (editor). Buddhist Spirituality: Indian, Southeast Asian, Tibetan, and Early Chinese, page 164