Magnus Nielsen (erkebiskop)
| Magnus Nielsen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) gravsten fra Lund domkirke | |||
| Død | 2. mars 1390[1] Åhus | ||
| Beskjeftigelse | Lensherre, katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | Lund domkirke | ||
Magnus Nielsen (– død 2. mars 1390) var erkebiskop i Lund fra 1379 til sin død.
Han var født på Lolland,[2] ble magister i Paris og pavelig kapellan i Rom.[3] Fra 1370 var han dekan i Lunds domkapittel da han i 1379 ble valgt til erkebiskop. Den 12. mai samme år bekreftet han domkapitlets privilegier og ga seg deretter avsted til Rom for å innhente pavens stadsfestelse av valget. Han vente tilbake til Danmark i begynnelsen av 1380.
Fredens mann[rediger | rediger kilde]
Magnus Nielsen var en stor forkjemper for fred; han sluttet en landefred med Skånes adel i 1380 samt året etter mellom de danske landene øst for Øresund og Sverige. Erkebiskopen var også opptatt av kirkelivet; han ga bestemmelser om helgenddager og kortjenesten, og han lot i 1383 den hellige kvinnen Magnild av Fultoftes lik overføre til Lund.[2] I sitt siste leveår, skrev han og dronning Margrethe en forordning til det samiske folket om de skulle anta den kristne tro.[3]
Den 2. mars 1390 faldt han ned fra vindebroen på sitt slott i Åhus og døde. Han ble senere begravet i Lund domkirke.[4] Hans gravsten med våpenskjold ses i Lunds domkirkes krypt, opprinnelig lå den i midtgangen tett på prekestolen.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID nielsenm, besøkt 24. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b C. Weeke (1898). «Nielsen, Mogens». Dansk biografisk Lexikon, Bricka. runeberg.org. Besøkt 25. juni 2018.
- ^ a b c Marcus Nylander (2006). «Magnus Nielsen». Gravstenar i Lunds domkyrkas krypta: 34–35.
- ^ C. Molbech (1845). «Erkebiskopper i Lund». Historiske aarbøger: til oplysning og veiledning i Nordens, særdeles Danmarks historie (1): 12.