Magnar Storbækken

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Magnar Storbækken
Født18. sep. 1956[1][2]Rediger på Wikidata
Død6. juli 2022[1]Rediger på Wikidata (65 år)
Tolga[1]
BeskjeftigelseInstrumentmaker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Magnar Storbækken (1956–2022) var en norsk instrumentmaker fra Tolga i Nord-Østerdal i Innlandet. Han produserte et bredt utvalg eldre instrumenttyper med tilknytning til folkemusikken.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Storbækken var nevø av musikeren og komponisten Egil Storbekken (1911–2002). Onkelen etablerte atelier og utsalg og fikk i gang produksjon av lur og bukkehorn på Tolga i 1950-åra gjennom å knytte til seg handverkeren Torgeir Granmo.

Magnar Storbækken lærte av Torgeir Granmo og førte denne byggetradisjonen videre, og gjorde det til en helårs virksomhet. Han utvikla kunsten og håndverket ytterligere, og var per 2009 den eneste profesjonelle instrumentmakeren av slike instrumenter i Norge.[3]

Instrumentmaker[rediger | rediger kilde]

Storbækken fikk stor betydning for moderne utbredelse og anvendelse av disse eldre folkeinstrumentene, som i hovedsak benyttes av profesjonelle musikere innenfor flere musikksjangre.[3]

Ulike blåseinstrumenter[rediger | rediger kilde]

Magnar Storbækken produserte et bredt utvalg av eldre instrumenttyper med tilknytning til folkemusikken av svært høy kvalitet. Hans produksjon spenner over følgende instrumenttyper:

  • lur (neverlur, barklur, trelur)
  • bukkehorn (med og uten tunge/flis)
  • seljefløyte (av tre og av syntetisk materiale)
  • klarinett: meråkerklarinett, østerdalsklarinett og vollaklanett
  • spaltefløyte (beinfløyte, hornfløyte, jotunfløyte, dvs. trefløyte).

Flere av disse instrumentene var han i flere tiår alene om å produsere på et profesjonelt nivå.[3]

Storbækken samarbeidet med en rekke musikere og institusjoner, og var en mye benyttet kursholder. Han var også lærer ved treblåserutdanningen ved Musikkinstrumentakademiet i Østfold.

Vollaklanetten[rediger | rediger kilde]

I samarbeid med universitetslektor Bjørn Aksdal produserte Storbækken på 1990-tallet, på oppdrag fra Oppdal spelmannslag, en serie spelmannsklarinetter basert på et gammelt instrument fra Oppdal som kalles vollaklanett. Dette er en barokk-klarinett fra slutten av 1700-tallet.[3][4]

Utvikling av nye instrumenttyper[rediger | rediger kilde]

I tillegg utviklet Storbækken sin egen modell av meråkerklarinetten. Denne modellen skiller seg en del fra de instrumentene som i nyere tid er produsert i Meråker. Storbækken utviklet også en såkalt østerdalsklarinett, en rekonstruksjon av et instrument som finnes i magasinet på Glomdalsmuseet, Elverum og som ble innlevert fra Østerdalen. Det finnes få opplysninger om instrumentet, men det er en typisk representant for de folkelige klarinettene.[3]

I samarbeid med folkemusikeren Atle Lien Jenssen revitaliserte Storbækken og satte i produksjon instrumentene bukkehorn med einertunge (tungehorn) og østerdalsklarinetten. I nært samarbeid med trombonisten Gaute Vikdal utviklet han neverlur og bukkehorn med munnstykke som er tilpasset trombonister.[3][5][6][7]

Sammen med jazzmusikeren Karl Seglem utviklet Storbækken et helt nytt instrument, Oxofonen[8][9] som er laget av et uroksehorn fra Tyskland med et påsatt saksofon-munnstykke.

Norsk Lur- og Bukkehornlag[rediger | rediger kilde]

Storbækken stiftet Norsk Lur- og Bukkehornlag[10] i 1996 sammen med Odd S. Lund, Jørn Simenstad og Eilif Gundersen.

CD-utgivelse i 1996[rediger | rediger kilde]

Initiativtaker til og ansvarlig for at CD-en Hyrdestund kom ut samme år[10].

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 2008 ble han tildelt Egil Storbekkens Musikkpris.[11][12]

Flere ganger premiert på instrumentutstillingen på Landskappleiken, bland annet gullmedalje for seljefløytesett i 2004.

I 2023 tildelt Tolgaprisen for 2022 post mortem.[13][14]

Minnekonsert[rediger | rediger kilde]

Under kurshelga Klangen før fela 2023, arrangerte Norsk Lur- og Bukkehornlag i samarbeid med Riksscenen den 27. januar 2023 minnekonsert for instrumentmakeren Magnar Storbækken: Klangen etter Magnar.[15] En hyllest til instrumentmakeren i Bakkagata på Tolga der musikere fra hele landet deltok i en storslått minnemarkering.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Minnesider, vareminnesider.no, besøkt 17. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proff, besøkt 24. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f Bjørn Aksdal, Kjell Bitustøyl og Elisabeth Kværne (2009). «De norske instrumentbyggertradisjonene: en situasjonsrapport» (PDF). Instrumentutredningen. Rådet for folkemusikk og folkedans. Arkivert fra originalen (PDF) 9. februar 2019. 
  4. ^ «Vollaklanett». www.naturinstrumenter.no. Arkivert fra originalen 11. august 2022. Besøkt 9. mai 2021. 
  5. ^ «CD «Lurendreierier» 2011 Cover art/design Sissel Horndal». www.orpheus.no. Besøkt 9. mai 2021. 
  6. ^ «Lurhistorikk - fra neverlur via keramikklur til bronselur». www.orpheus.no. Besøkt 9. mai 2021. 
  7. ^ «Bukkehorn». www.orpheus.no. Besøkt 9. mai 2021. 
  8. ^ mai 2021, Terje Mosnes 5 (27. april 2020). «UKAS JAZZPROFIL: Karl Seglem». Jazz i Norge. Besøkt 6. mai 2021. 
  9. ^ Osland, Ingunn (23. mai 2019). «Har du høyrt om oxofon før? Slik ser den ut». Firda (norsk). Besøkt 6. mai 2021. 
  10. ^ a b Simenstad, Jørn, (red.) (2016). Norsk Lur- og Bukkehornlag, 1996-2016. . 421 sider. Norsk Lur-og Bukkehornlag. s. 6. 
  11. ^ «Olsokavisa 2008 - Olsok i Tolga» (PDF). 2008. «20. juli : Dølmotunet: 18.00 | Utdeling av Egil Storbekkens musikkpris for 2008 til instrumentmaker Magnar Storbækken. Konsert med Bjørn Aksdal, Svein Gjelten Bakken, Mary Barthelemy, Jørn Simenstad og Eli Storbekken. Servering.» 
  12. ^ Nopa. «Egil Storbekkens musikkpris». nopa.no. Norsk forening for komponister og tekstforfattere. Besøkt 6. mai 2021. 
  13. ^ Ryen, Live Mestvedthagen. «Tolga-prisen tildeles post mortem til Magnar Storbækken - Hovedportal». www.tolga.kommune.no. Arkivert fra originalen 19. januar 2023. Besøkt 19. januar 2023. 
  14. ^ Tolga kommune (10. april 2008). «Statutter for tildeling av Tolgaprisen» (PDF). Besøkt 19. januar 2023. 
  15. ^ «Norsk Lur- og Bukkehornlag». Besøkt 13. februar 2023. «Klangen etter Magnar» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Magnar_Storbækken&oldid=24335237»