Madame du Barry

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Madame du Barry
Madame Dubarry1.jpg
FødtJeanne Bécu
19. august 1743
Lorraine
Død8. desember 1793 (50 år)
Paris
Ektefelle Guillaume Dubarry
Beskjeftigelse Elsker, prominense
NasjonalitetFrankrike

Jeanne du Barry (født 19. oktober 1743 i Vaucouleurs i Lorraine i Frankrike, død 8. desember 1793 i Paris) var en kurtisane som klarte å klatre seg oppover i det klassedelte samfunnet i Frankrike på 1700-tallet og var Ludvig XVs elskerinne til han døde.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jeanne du Barry var utenomekteskapelig datter til Anne Bécu (døm 1788), som var syerske i småbyen Vacouleurs i Lorraine. Familien Bécu var bönder, men Jeannes morfar Fabien hadde giftet seg med en formuende enke etter en greve Mondidier de Cantigny. Han hadde imidlertid gjort slutt på hennes formue, flyttet tilbake til Vacouleurs og blitt kokk. Anne, likrsom hennes seks søskrn, var hans barn i hans andre ekteskap med en kammerjomfru, og hans barn hadde med unntak av Anne blitt ansatte som finere tjenestefolk i forskjellige adelige hushold.

Til Paris[rediger | rediger kilde]

I en ung alder kom hun til Paris, hvor hun under forskjellige navn – det siste var Vaubernier – førte en såre lettsindig tilværelse.[trenger referanse] Etter at hun var blitt liert med lykkejegeren chevalier Jean-Baptiste Dubarry, spilte denne og Ludvig XVs kammertjener Lebel henne i hendene på den aldrende konge.[trenger referanse]

Hos kongen[rediger | rediger kilde]

Kongen ble betatt viljeløst av hennes overordentlige skjønnhet, kvikkhet og robuste sanselighet.[trenger referanse] For at hun kunne få en passende rang, ble hun i 1768 ekteviet til Jean du Barrys bror, grev Guillaume Dubarry, og ble snart etter presentert ved hoffet. Aldri var en kongelig maitresse kommet så langt nedenfra.[trenger referanse] Da hun bidro til å styrte den yndede minister Étienne François de Choiseul og støttey hans ille ansette etterfølgere, ble hun gjenstand for et grenseløst hat som et innbegrep av det gamle eneveldes forderv.[trenger referanse] Den skildring av hennes simpelhet, frekkhet og ondsinnethet som opposisjonen i det fine selskap og blant filosofene har gitt til beste, må imidlertid tas med forbehold, og hun grep ikke selvstendig inn i offentlige anliggender, men nøyde seg med å rive rikdommer til seg.[trenger referanse]

I 1772 anmodet den betatte Ludvig XV de parisiske juvelerer Boehmer & Bassenge om å skape ey omfattende og spektakulæry halskjrde til du Barry til en anslått pris på to millioner livre.[1] Halskjedet, som verken ble utført eller betalt, ettersom Ludvig XV døde, kom til å utløse en skandale - «affæren om diamanthalsbåndet» - med Jeanne de Valois-Saint-Rémy, hvor dronning Marie Antoinette[2] ble urettmessig anklaget for å bestikke kardinal de Rohan, erkebiskop i Strasbourg i Alsace til å kjøpe det til henne. Beskyldningene var fremtredende i begynnelsen av ​​den franske revolusjon.[3]

Etter sin elskers død ble hun en tid satt i et kloster, men fikk snart på forbønn av Marie Antoinette tillatelse til å bo på hennes slott Louveciennes ved Marly. Hun var imidlertid ikke på godfot med Marie Antoinette. Sistnevnte nedverdiget seg ikke til å snakke med du Barry, Antoinette syntes det var skammelig å ha en prostituert ved hoffet.[trenger referanse]

Den franske revolusjon[rediger | rediger kilde]

Madame du Barry føres til skafottet, av Tighe Hopkins, The Dungeons of Old Paris, 1897.

På vei til skafottet brøt du Barry sammen flere ganger og ropte «Ikke skad meg! Dere kommer til å skade meg!».[trenger referanse] Da hun til slutt steg frem for giljotinen, brukte hun god tid og forsøkte å utsette hentettelsen så lenge som mulig. «Encore un moment, monsieur le bourreau, un petit moment!» – «Vent et lite øyeblikk, herr bøddel, et lite øyeblikk!», var hennes siste ord før bøddelen lot bladet falle på nakken hennes.[trenger referanse] Han våget ikke drøye det lenger, for folkemassen var rasende og ble mer og mer oppildnet av du Barrys fåfengte forsøk på å utsette det uunngåelige.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stefan Zweig (1992). Marie Antoinette. Juva, Finland: Förlag Forum. ISBN 91-37-10298-2. 
  • Joan Haslip (1991). Madame du Barry. The wages of beauty. London: George Wedienfeld and Nicolson Limited. ISBN 0 297 81048 0. 
  • Gräfin Du Barry: Originalbriefe der Frau Gräfin du Barry. Jacques Hegner, 1905.
  • Walter Heichen: Gräfin Dubarry. Aufstieg, Macht und Ende, nach ihren Briefen an Marquis von B., Berlin, o.J.
  • E. und J. de Goncourt: Madam Dubarry, ein Lebensbild. Paul Franke, Berlin, o. J.
  • Stanley Loomis: Die Dubarry. München 1960.
  • Gaby von Schönthan: Die Geliebte des Königs. Der Lebensroman der Gräfin Dubarry. Mosaik, Hamburg 1963.
  • Rene Duc de Castries: Madame du Barry. Paris 1967.
  • Joan Haslip: Madame Dubarry. Kiepenheuer & Witsch, 1994, ISBN 3-462-02336-5.
  • Helga Thomas: Madame, meine teure Geliebte … Die Mätressen der französischen Könige. Piper, 1998.
  • Thomas Kuster, Jeanne Bécu: Comtesse Dubarry. In: Aufstieg und Fall der Mätresse im Europa des 18. Jahrhunderts. Eine Darstellung anhand ausgewählter Persönlichkeiten. Phil. Dipl. Innsbruck 2001.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]