Madame du Barry

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Madame du Barry
FødtJeanne Bécu
19. aug. 1743[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vaucouleurs (Kongeriket Frankrike, Lorraine)
Død8. des. 1793[1][3][5][6]Rediger på Wikidata (50 år)
Paris (Den første franske republikk)
BeskjeftigelseElskerinne, kurtisane, kunstsamler, modist, selger Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleGuillaume Dubarry (17681793)[7]
Partner(e)Ludvig XV av Frankrike
NasjonalitetFrankrike[2][8]
Den første franske republikk
GravlagtMadeleine Cemetery
Våpenskjold
Madame du Barrys våpenskjold

Jeanne du Barry (født 19. oktober 1743 i Vaucouleurs i Lorraine i Frankrike, død 8. desember 1793 i Paris) var en kurtisane som klarte å klatre oppover i det klassedelte samfunnet i Frankrike på 1700-tallet og var Ludvig XVs elskerinne til han døde.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jeanne du Barry var utenomekteskapelig datter til Anne Bécu (død 1788), som var syerske i småbyen Vacouleurs i Lorraine. Familien Bécu var bønder, men Jeannes morfar Fabien hadde giftet seg med en formuende enke etter en greve Mondidier de Cantigny. Han hadde imidlertid gjort slutt på enkens formue, flyttet tilbake til Vacouleurs og blitt kokk. Jeannes mor Anne, likesom hennes seks søsken, var Fabiens barn i hans andre ekteskap med en kammerjomfru, og hans barn hadde med unntak av Anne blitt ansatt som tjenestefolk i forskjellige adelige hushold.

Til Paris[rediger | rediger kilde]

I ung alder kom Jeanne du Barry til Paris, og gikk i klosterskole. Da hun forlot klosteret i femtenårsalderen livnærte hun seg blant annet av gatesalg og som frisørassistent. Etter at hun var blitt kjent med adelsmannen Jean-Baptiste Dubarry, ble hun ved hjelp av Ludvig XVs kammertjener Lebel presentert for kongen [9].

Hos kongen[rediger | rediger kilde]

Kongen ble betatt av hennes overordentlige skjønnhet, kvikkhet og sanselighet.[trenger referanse] For at hun kunne få en passende rang, ble hun i 1768 ekteviet til Jean du Barrys bror, grev Guillaume Dubarry, og ble snart etter presentert ved hoffet. Aldri var en kongelig maitresse kommet så langt nedenfra.[trenger referanse] Hun bidro til å styrte den upopulære minister Étienne François de Choiseul og støttet hans mindre populære etterfølgere.[trenger referanse]

I 1772 anmodet Ludvig XV de parisiske juvelerer Boehmer & Bassenge om å skape et halskjede til du Barry til en anslått pris på to millioner livre.[10] Halskjedet, som verken ble produsert eller betalt, ettersom Ludvig XV døde, kom til å utløse en skandale – «affæren om diamanthalsbåndet» – med Jeanne de Valois-Saint-Rémy, hvor dronning Marie Antoinette[11] ble urettmessig anklaget for å bestikke kardinal de Rohan, erkebiskop i Strasbourg i Alsace til å kjøpe det til henne. Beskyldningene var fremtredende i begynnelsen av ​​den franske revolusjon.[12]

Etter sin elskers død ble hun en tid satt i et kloster, men fikk snart på forbønn av Marie Antoinette tillatelse til å bo på hennes slott Louveciennes ved Marly. Hun var imidlertid ikke på godfot med Marie Antoinette. Sistnevnte nedverdiget seg ikke til å snakke med du Barry. Antoinette syntes det var skammelig å ha en prostituert ved hoffet.[trenger referanse]

Den franske revolusjon[rediger | rediger kilde]

Madame du Barry føres til skafottet, av Tighe Hopkins, The Dungeons of Old Paris, 1897.

På vei til skafottet brøt du Barry sammen flere ganger og ropte «Ikke skad meg! Dere kommer til å skade meg!».[trenger referanse] Da hun til slutt kom frem til giljotinen, brukte hun god tid og forsøkte å utsette henrettelsen så lenge som mulig. «Encore un moment, monsieur le bourreau, un petit moment!» – «Vent et lite øyeblikk, herr bøddel, et lite øyeblikk!», var hennes siste ord før bøddelen lot bladet falle.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stefan Zweig (1992). Marie Antoinette. Juva, Finland: Förlag Forum. ISBN 91-37-10298-2. 
  • Joan Haslip (1991). Madame du Barry. The wages of beauty. London: George Wedienfeld and Nicolson Limited. ISBN 0 297 81048 0. 
  • Gräfin Du Barry: Originalbriefe der Frau Gräfin du Barry. Jacques Hegner, 1905.
  • Walter Heichen: Gräfin Dubarry. Aufstieg, Macht und Ende, nach ihren Briefen an Marquis von B., Berlin, o.J.
  • E. und J. de Goncourt: Madam Dubarry, ein Lebensbild. Paul Franke, Berlin, o. J.
  • Stanley Loomis: Die Dubarry. München 1960.
  • Gaby von Schönthan: Die Geliebte des Königs. Der Lebensroman der Gräfin Dubarry. Mosaik, Hamburg 1963.
  • Rene Duc de Castries: Madame du Barry. Paris 1967.
  • Joan Haslip: Madame Dubarry. Kiepenheuer & Witsch, 1994, ISBN 3-462-02336-5.
  • Helga Thomas: Madame, meine teure Geliebte … Die Mätressen der französischen Könige. Piper, 1998.
  • Thomas Kuster, Jeanne Bécu: Comtesse Dubarry. In: Aufstieg und Fall der Mätresse im Europa des 18. Jahrhunderts. Eine Darstellung anhand ausgewählter Persönlichkeiten. Phil. Dipl. Innsbruck 2001.
  • Stoeckl, Agnes, (Baroness de) (1966). Mistress of Versailles: The Life of Madame du Barry. London: John Murray.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jeanne Becu comtesse du Barry, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jeanne-Becu-comtesse-du-Barry, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Marie Jeanne Dubarry, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id dubarry-marie-jeanne, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ FemBio-Datenbank, oppført som Marie-Jeanne Bécu, Gräfin Dubarry, FemBio-ID 8093, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage, oppført som Jeanne Bécu, Comtesse du Barry, The Peerage person ID p34177.htm#i341762, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, oppført som Madame Du Barry, Find a Grave-ID 3236, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p34177.htm#i341762, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 440850, rkd.nl, besøkt 27. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Stoeckl 1966, side 23.
  10. ^ The Diamond Necklace Affair Arkivert 30. september 2011 hos Wayback Machine. på Marie Antoinette Online
  11. ^ Herman: Jewels, s.135
  12. ^ Marie Antoinette: The Last Queen of France, kapitel 21: The Diamond Necklace Affair

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]