Mack Trucks
| Mack Trucks, Inc. | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Etablert | 1900 | ||
| Morselskap | AB Volvo | ||
| Hovedkontor | Nord-Carolina | ||
| Land | USA | ||
| Produkt(er) | lastebil | ||
| Antall ansatte | 5 037 (2005) | ||
| Nettsted | www.macktrucks.com (en) | ||
 Mack 36°04′50″N 79°57′53″V | |||
Mack er en amerikansk produsent av lastebiler. De kan spore sin historie tilbake til brødrene John, Augustus og William Mack drev bilverksted-virksomhet i Brooklyn, New York rundt 1900.
Mack produserte busser i 1900, og i 1902 startet de Mack Brothers Company i New York. Til å begynne med kalte de merket sitt Manhattan, men fra 1910 brukte de familienavnet. I 1911 solgte de selskapet. Under første verdenskrig solgte de over 6 000 lastebiler til det amerikanske og britiske forsvaret.
Under andre verdenskrig produserte de lastebiler og motorer for de allierte styrkene. I 1969 patenterte de luftfjæring for hytta.
Fra 1979 og framover kjøpte Renault seg inn i Mack, og i 1990 overtok de hele selskapet. I 2001 overtok Volvo selskapet, men Renault beholdt 15% av aksjene.
I Norge[rediger | rediger kilde]
Firmaet Knudsen, Mamen & Co viste Mack AB og AC på den amerikanske utstillingen i Kristiania i 1919. Noen lastebiler ble solgt til norske eiere. Kort tid etterpå ble agenturet avviklet. I 1927 rykket Mack inn annonser i norske medier der de etterlyser en norsk importør. Øivind Holtan fikk agenturet, men oppnådde bare et beskjedent salg. I 1938–39 er Kolberg, Caspary & Co importør, og 17 nye lastebiler ble registrert[1]. Fra 1946 til tidlig på 1950-tallet er Ingeniørfirmaet W. Myhre A/S importør, men salget er fortsatt beskjedent. Ny importør 1970-1974 er Nomax A/S i Larvik. Deretter gikk agenturet til Oscar Skotvedt frem til 1984. I denne perioden var salget bedre, noen kilder oppgir inntil 100 biler solgt. Noen var trekkvogner, men flest biler var til anleggsbruk. Serien DM 600 oppnådde best salg[2]. Det har også vært noe privatimport av lastebiler og trekkvogner etter 1990.
For tiden representeres Mack gjennom Renault Trucks i Norge.
Ormen Lange[rediger | rediger kilde]
I 1947 bestilte Norsk Brændselolje A/S en semitrailer med toakslet tilhenger, og satte den i trafikk året etterpå. Lastebilen som brenselstransportkjøretøy vakte oppsikt med sin størrelse og sitt volum på 30 000 liter, et enormt volum i en tid da normalfrakten var på 3 til 4 000 liter. Dette ble ikke overgått før i 1970 da Lillehammer-Ringsaker A/S tok i bruk et Scania vogntog med 30 700 liter. Vogntoget fikk bred omtale i pressen, blant annet fastslo bladet Teknikk for alle at dette var «Skandinavias største tankbiltog», og det var også internasjonal oppsikt på dette fenomenet. BP tok sin stolthet av dette, ettersom ekvipasjen var i disses tjeneste, at man presenterte dette på to sider i sin jubileumsbok BP Fifty Years in Pictures fra 1959.
W. Myhre A/S sto for leveransen av vogntoget, som besto av trekkvogn og semitrailer fra Mack med typebetegnelse LJSW som betyr treakslet LJ-serie, og tilhenger fra Fruehauf. Det hadde sandstrøere foran fremste drivaksel for den faste ruten mellom Sjursøya og Bønsdalen, noe som var nødvendig på smale vinterveger. I 1962 ble bilen solgt til Ola Bratvold Tungtransport som etter flere år satt den i lagring fram til 2000. Da tomten flyttes, ble bilen overtatt av Dagfinn og Tor Vidar Frydenlund. Semitraileren og trekkvognen er bevart, men ikke tilhengeren som forbli forsvunnet senest 2009.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Rolseth, Asbjørn: Norsk lastebilleksikon. Bilforlaget AS 2007 ISBN 978-82-91062-10-5
- Rolseth, Asbjørn: Norsk lastebilleksikon II. Bilforlaget AS 2009 ISBN 978-82-91062-11-2
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Mack trucks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Mack Trucks – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (engelsk)
- Bilnorge.no sin historie om merket
