Machaerus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Panorama over Machaerushøyden, 2006
Judea, Samaria og Galilea til Herodes' tid - Machaerus er avmerket øst for Dødehavet.
Herodes' festningsverker

Machaerus (Μαχαιροῦς, fra gresk: μάχαιρα, Makhaira (et persisk sverd); arabisk: قلة المشناقى, Qalatu l-Mishnāqá, hebraisk: מכוור) var et befestet palass på en høyde i det som i dag er Jordan 24 km sørøst for elven Jordans munning, øst for Dødehavet. Ifølge Flavius Josephus var det her Johannes Døperen satt fengslet og ble henrettet.[1] Etter bibelsk kronologi fant henrettelsen sted i år 32, kort før påske, etter et to års langt fangenskap.

Historie[rediger | rediger kilde]

Festningen Machaerus ble opprinnelig bygd av den hasmoneiske kong Alexander Jannaeus (104-78 f.Kr.) i Perea omkring år 90 f.Kr.[2] Den ble ødelagt av Pompeius' general Gabinius i 57 f.Kr.,[3] men senere gjenoppbygd av Herodes den Store i 30 f.Kr. i det øyemed å kunne forsvare hans områder øst før Jordanelven.

Etter Herodes den Stores død kom borgen under hans sønn, Herodes Antipas, som hersket fra 4 f.Kr. til 39 e.Kr. Det var i hans regjeringstid at Johannes Døperen ble fengslet og halshogd i Machaerus.[4]

Etter at Herodes Antipas ble avsatt og forvist i år 39, ble Machaerus overtatt av Herodes Agrippa I frem til dennes død i 44, hvorpå den kom under romernes direkte kontroll. Jødiske opprørere erobret festningen i 66 under den første jødiske krig.[5] Kort etter å ha nedkjempet den jødiske garnison i Herodium rykket den romerske legat Lucilius Bassus frem mot Machaerus med sine styrker, og begynte å beleire den i år 72. En skanse og en rampe ble bygd opp for at de romerske beleiringsmaskiner skulle kunne komme til sin rett, men før de ble tatt i bruk, kapitulerte de jødiske opprørere. Opprørerne ble gitt fritt leide derfra, og festningen ble revet. Bare fundamentene stod igjen.

Utforming[rediger | rediger kilde]

Josephus beskriver Machaerus inngående i Den jødiske krig 7.6.1 ff. Høyen, som reiser seg om lag 1 100 meter over Dødehavet, er omgitt på alle sider av dype kløfter. Dalen mot vest strekker seg 60 stadia ned mot Dødehavet (som Josephus kaller Asphaltitis). Dalen på østsiden er hundre cubit dyp (ca 50 meter).

Herodes den Store la stor vekt på at borgen var godt bemannet, ettersom den var siste utpost mot Arabia. Rundt fjellets topp bygde han en festningsmur 100 meter lang og 60 meter vid, med tre hjørnetårn, hverav dem seksti cubit (30 m) høye. Palasset var i midten av festningsområdet. Mange sisterner tok vare på regnvannet.

Utgravninger[rediger | rediger kilde]

Landsbyen på platået øst for fjellet er kjent som Muqāwir (مقاور). Stedet ble besøkt i 1807 av den frisiske oppdager Ulrich Jasper Seetzen, og landsbyens navn minnet ham om Machaerus. Den arkeologiske utgravning av Machaerus ble innledet i 1968 av Jerry Vardaman fra Southern Baptist Theological Seminary (senere leder for Cobb Institute of Archeology ved Mississippi State University). I 1973 fant og studerte tyskeren August Strobel den vollen som romerne bygde for å innringe forsvarerne av borgen. I 1978-1981 utgravde Virgilio Corbo, Stanislao Loffreda og Michele Piccirillo fra Franciscan Biblical Institute i Jerusalem stedet på nytt. Ruinene ligger fortsatt (2014) godt bevart.

Inne i festningen er ruinene av det herodianske palass, og man ser flere rom, en stor gårdsplass, et forseggjort bad, med fragmenter av gulvmosaikken bevart. Mot østhellingen er andre morer og tårn, muligens «den nedre by» som Josephus også har omtalt.[6] Man kan i øst også se rester av den akvadukt som bragte vann til sisternene i borgen. Potteskår funnet i området er fra spennet fra sene hellenistisk tid til romersk tid, noe som passer godt med de to hovedperioder borgen var i bruk, nemlig den hasmoneiske (90-57 f.Kr.) og den herodianske (30 f.Kr-72 e.Kr.), med en kort beboelsesperiode kort etter år 72, og deretter intet — så fullstendig og systematisk var den romerske ødeleggelse av borgen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]