Måteholdsbevegelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Måteholdsbevegelsen i Norge var fra 1836 av forløperen for avholdsbevegelsen. Måtehold er her ment som forsiktighet med alkoholholdige drikker.

Allerede våre vikingforfedre var klar over at ukontrollert inntak av alkohol førte til uønskede følger. Håvamål maner til måtehold, og Snorre forteller om episoder som klart burde tilsi forsiktighet. Kristningen av Norge medførte at den katolske morallæren ble innført. Der er måtehold en av de fire kardinaldydene.

Innføringen av poteten og kongelige brever om både brygging og brenning førte til tilstander som på 1700- tallet ga grunn til bekymring. Måteholdstanken fikk derfor tilslutning nok til at der i 1844 var minst 118 lokalforeninger. Etter den tid gikk det tregt, og kvekeren Asbjørn Kloster fikk fra 1859 i gang den første totalavholdsbevegelsen.

Måteholdne gikk enten inn i den nye bevegelsen, eller trakk seg ut, og vi hører lite mer om slike tanker inntil 1980- årene da Statens edruskapsdirektorat satte i gang kampanjer som Alkokutt.

Tilsvarende bevegelser har oppstått i flere land. De fleste som har bestått over lengre tid har vert rene avholdsbevegelser.